Det er lite som er så surt som å sende et godt nyhetsbrev rett i søppelbøtta til mottakerne.
Alle vet at et nyhetsbrev av verdi ikke er skrevet i en håndvending. Først har du funnet temaet som gir mottaker mest mulig verdi, så har du sikret at alt er som det skal i nyhetsbrevet – blant annet at alle lenker funker, lesbarheten er like god på mobil som desktop og at det har vært gjennom en streng språkvask. Nå er alt ferdig, og du trykker send. Like etter får du tilbakemelding om at det har havnet rett i mottakers spam-mappe.
Hva er egentlig spam?
Spam, som på norsk heter søppelpost, defineres av Wikipedia som uønsket masseutsendt reklame på internett og blir særlig brukt om uønsket reklame på e-post.
De fleste oppfatter spam som reklamepost de mottar uten å ha akseptert det på forhånd. I Norge er det også forbudt å sende spam. Dette er regulert i Markedsføringsloven § 15.
… og hvorfor havner nyhetsbrevet ditt der?
Det finnes et hav av spam-filtre på markedet og alle har ulike regler for hvordan e-post blir markert som spam. Når spam-filteret sjekker nyhetsbrevet ditt, bruker det forskjellige regler; oppfyller e-posten én eller flere av disse reglene får du spam-poeng. Jo flere poeng, jo større er sjansen for at e-posten blir flagget som spam av spam-filteret, og havner i søppelpost.
Hvert enkelt spam-filter siler e-post på sin egen måte, og har forskjellige barrierer for hvor mange spam-poeng en e-post må ha for å bli flagget som spam. Det betyr at et nyhetsbrev du har skrevet fint kan passere ett spam-filter, men bli flagget av et annet.
Reglene til spam-filtrene
Hva som gir deg spam-poeng endrer seg over tid. Listene med regler vokser og justerer seg stadig. Dette gjør de blant annet ved å basere seg på hva folk markerer som spam i innboksen sin. I tillegg synkroniseres filtrene opp mot hverandre for å dele nye regler.
Det finnes ingen fullstendig oversikt over reglene, men vi har laget en liste over hva du bør gjøre for å unngå spam-poeng så godt det lar seg gjøre:
Design og innhold i nyhetsbrevet:
- Pass på at nyhetsbrevet ikke har et stort bilde og ingen eller lite tekst. Spam-filtrene kan ikke vite hva som står i bildet, og antar dermed at det er spam. Ideelt sett skal forholdet tekst/bilde være mellom 60/40 og 80/20, hvor mesteparten altså er tekst.
- Ikke bruk spam-ord eller spam-fraser som for eksempel: Gratis / Klikk her! / Spar 70% – hverken på norsk eller engelsk.
- Unngå bruk av dato i emnefeltet.
- Unngå å bruke tegn som kan oppfattes som spam, for eksempel: !! #$%&.
- Ordet «Test» i tittelfeltet på e-posten gir fort spam-poeng, så styr unna.
- Ikke bruk for stor skriftstørrelse.
- Aldri ha bare store bokstaver i e-posten, og heller aldri ha bare store bokstaver i emnefeltet.
- Hold emnefeltet kort (mellom 35 og 50 tegn). Jo lenger emnefeltet er, jo større sannsynlighet er det for at nyhetsbrevet ditt blir flagget som spam.
- Ikke bruk for mange farger på teksten.
- Pass på at det ikke er samme, eller veldig lik, farge på tekst og bakgrunn.
- Alltid sjekk at det ikke er glemt test-tekst fra malverk («Lorum ipsum…») i e-posten.
- Hvis nyhetsbrevet beskriver en mulighet som er for god til å være sann, markerer folk fort e-posten som spam om de føler seg lurt, og du får spam-poeng.
Avsenderadresse:
- Unngå å bruke gratis e-postadresser som Gmail og Hotmail som avsender av nyhetsbrevet.
- Bruk en egendefinert e-postadresse som er knyttet til nettsidedomenet deres. På denne måten kan du opprette DKIM og SPF, som åpner opp for e-postautentisering fra mottakerservere.
- Forsikre deg om at nettsiden deres er oppe og går. Å sende e-post fra en adresse som har en tom eller død nettside, vil gjøre spam-filteret til mottakeren mistenksomt.
Kontaktlisten:
- Ikke kjøp, lån eller kopier en tredjeparts kontaktliste. For det første inneholder slike typer lister veldig mange spam-feller og e-postadresser av lav kvalitet, og for det andre er dette et brudd på mange nyhetsbrevtjenesters retningslinjer. GDPR-forordningen gjorde dette strengt forbudt fra 2018 av, og kan i verste fall straffes med svært høye bøter.
- Samle inn din egen kontaktliste, full av e-postadresser av god kvalitet. Dette gjøres best via en opt-in fra nettsiden deres. Vi anbefaler en dobbel opt-in-prosess, slik at dere får eliminert e-postadresser som er feilstavet eller er falske.
- Bounce bidrar også til spam-poeng. Om du gjentatte ganger sender til adresser som bouncer/kommer i retur, oppfattes dette som en form for spamming og det viser at du som avsender ikke har kontroll på mottakerne dine. Dette vil igjen føre til at dere får dårligere leveringsrate. Heldigvis sørger de fleste leverandører av nyhetsbrev-verktøy for at du automatisk unngår å sende gjentatte e-poster til adresser som bouncer.
Verifisering av avsender
En annen ting som er veldig viktig når du bruker et nyhetsbrevsystem til å sende ut e-post, er å verifisere avsenderdomenet ditt slik at leverandøren kan sende på vegne av deg. Dette gjøres med noe som heter DKIM og SPF. Følger du beste praksis i nyhetsbrevet ditt, vil domenet ditt bygge seg opp et godt rykte, og det blir lettere å nå fram.
Spam-test
Selv om du har fulgt denne listen til punkt og prikke, er det fremdeles ikke sikkert at du har gjort nok for å passere alle spam-filter. Det er imidlertid ikke din feil, for filtrene har så mange forskjellige regler at det nærmest er umulig å ikke bli tatt på én av dem. Faktisk viser det seg at 70 prosent av alle e-poster har minst én spam-relatert utfordring som kan påvirke leveringsraten.
Dette er grunnen til at det er viktig å teste nyhetsbrevet i en spam-test. Denne vil gi deg tilbakemelding på hvorvidt spam-filter vil flagge e-posten din og sende den rett i søppelpost. Testene ser på alle de reglene vi har listet opp, i tillegg til å se på avsenderdomenets omdømme.
Vi mennesker kan luke ut det aller meste, og vi blir bedre og bedre jo mer vi jobber med det, men testen finner det vi går glipp av med det blotte øye. Å kjøre en test på nyhetsbrevet, sikrer at du har så mye informasjon som mulig om spam-filtrene og hva du eventuelt ikke har fått luket bort av regelbrudd.
