Slik lykkes du med
e-postmarkedsføring

Med integrasjoner mot billettsystemer kan du skape personlige kundeopplevelser som driver salg og lojalitet.

I denne artikkelen kan du lese om hvorfor du bør benytte innsikten fra integrasjonene og kundedata i dine nyhetsbrev. Øk inntektene og bygg sterkere relasjoner til dine nyhetsbrevabonnenter.

Når du integrerer Make med billettsystemer, får du en helhetlig innsikt over kundens kjøpsatferd og kan bruke denne informasjonen til å personalisere kampanjer og øke engasjementet.

Bruk kraften i brukerdata i nyhetsbrevene dine

Tenk deg at du kan sende skreddersydde tilbud basert på tidligere kjøp! Med innsikt om brukerdata fra billettsystemene dine kan du enkelt identifisere hvilke arrangementer som interesserer hver enkelt kunde. Dette gir deg muligheten til å drive effektivt mersalg ved å foreslå lignende arrangementer eller artister som kunden tidligere har vist interesse for.

Brukerdata kan også gi deg nyttig informasjon om for eksempel hvor mange billetter de vanligvis ønsker eller når kundene dine foretrekker å kjøpe. Med denne informasjonen kan du sende målrettede kampanjer akkurat når kjøpssannsynligheten er størst.

The State of Email in Lifecycle Marketing Report, litmus.com

Hvorfor personalisering gir lojale kunder

Det er én ting som virkelig skaper kundelojalitet: relevant innhold. Ved å bruke data fra billettsystemintegrasjonene kan du dele innhold som treffer hver enkelt kunde perfekt. Send for eksempel eksklusive forhåndssalg til dine mest lojale kunder, eller win-back kampanjer (vinn tilbake kunder) til de som ikke har kjøpt billetter på en stund.

Personaliserte nyhetsbrev holder interessen oppe ved å dele innhold basert på kundens faktiske preferanser. Dette øker ikke bare åpningsraten, men bygger også tillit og lojalitet over tid.

Automatiser, så sparer du tid

La systemet jobbe for deg! Med automatiserte påminnelser kan du sende rett melding til rett person på rett tidspunkt. Send festivaloppdateringer til billettholderen, påminnelser før konsertstart, eller tips om overnatting til de som kommer langveisfra.

Automatisering frigjør tid du kan bruke på å skape enda bedre opplevelser for kundene dine. Du slipper å huske på alle detaljene – systemet tar seg av det for deg.

Automatisering frigjør tid du kan bruke på å skape enda bedre opplevelser for kundene dine. Du slipper å huske på alle detaljene – systemet tar seg av det for deg.

Mål og optimaliser

Med integrasjonene får du verdifull innsikt i hva som fungerer best. Se hvilke kampanjer som gir høyest konvertering, hvilke kundegrupper som er mest lønnsomme, og hvordan du kan forbedre kommunikasjonen din over tid.

Bruk denne informasjonen til å finjustere innholdet ditt. Test ulike tilnærminger, analyser resultatene, og gjør justeringer basert på faktiske innsiktsdata. Slik kan du kontinuerlig forbedre resultatene dine og skape enda bedre opplevelser for kundene.

Når du skal begynne å sende nyhetsbrev eller bytte nyhetsbrevtjeneste, er det viktig å gjøre noen forberedelser for å sikre at e-postene dine når frem til mottakerne. Noe av det viktigste er å varme opp domenet ditt. Dette øker sannsynligheten for at nyhetsbrevene dine ikke havner i søppelposten.

La oss gå gjennom hvordan du kan gjøre dette på en enkel måte. Vi forutsetter at det tekniske som SPF, DKIM og DMARC er på plass. Hvis ikke, bør du først lese mer om e-postsikkerhet.

Varme opp domenet

Å varme opp domenet handler om å vise e-postleverandører som Microsoft, Gmail og Online at du sender e-poster som mottakerne dine ønsker. La oss si at du har en e-postliste med 30 000 kontakter og ønsker å sende et tilbud. Hvis du starter med å sende innhold som mottakerne ikke liker, risikerer du at e-postene dine blir slettet eller merket som spam. Når mange av dine kontakter gjør dette, blir du flagget som dårlig sender, og færre av dine kontakter vil få e-posten i innboksen sin. Dette er spesielt «farlig» når du ikke har opparbeidet deg et godt rykte.

Forstå filterne hos e-postleverandørene

E-postleverandørene er veldig smarte. De overvåker hvordan mottakerne dine interagerer med nyhetsbrevene dine – om de åpner, klikker på lenker, melder seg av, sletter, lagrer dem for senere eller svarer på dem. Denne informasjonen brukes til å rangere deg som avsender. Sender du relevant og engasjerende innhold, eller sender du innhold som ikke engasjerer?

Rydding i e-postlisten

Etter at du har sendt 10-20 nyhetsbrev, gå gjennom e-postlisten din og fjern kontaktene som aldri åpner e-postene dine. Dette er viktig fordi e-postleverandørene overvåker om du sender e-post til adresser som ikke er i bruk, eller til personer som aldri leser dem. Dette kan påvirke leveringsevnen din negativt.

Opprydding bør gjøres minst fire ganger i året for å opprettholde en sunn e-postliste og sikre at e-postene dine når frem til de som faktisk ønsker dem.

Ved å følge disse stegene kan du sikre at domenet ditt blir godt mottatt av e-postleverandørene, og at nyhetsbrevene dine når frem til mottakerne.

Video er viktig for å skape engasjement og få resultater. Undersøkelser viser at du kan oppnå høyere åpningsrate, få flere klikk på videolenker og redusere antall avmeldinger med video. Men de færreste e-postlesere støtter dette. Så hvordan er det best å bruke video i e-postkampanjer?

GIF og video er en god måte å vekke følelser på, og du kan nå kunder på en helt annen måte enn med kun tekst og statiske bilder. Selv om video krever litt ekstra innsats, kan det engasjere leserne dine i langt større grad.

Wordstream går så langt som å mene at de som bruker video i markedsføringen sin, kan øke inntekten opptil 49 prosent raskere enn de som ikke gjør det. En annen statistikk som taler i videoens favør, er fra Insivia. De fant at det er 64 prosent større sannsynlighet for at en bruker kjøper et produkt etter å ha sett en video.

Det er med andre ord virkelig verdt å bruke video og GIF-animasjon i e-postmarkedsføring for å vekke kundens interesse.

Hvordan bruke video i nyhetsbrev?

Dessverre støtter de færreste e-postlesere det som heter embedding av video, slik du er vant til på nettsiden din. Du må derfor velge andre alternativer.

En god løsning er å bruke et vanlig statisk bilde og lenke dette til nettsiden som har videoen.

I Make kan du legge inn video fra YouTube og Vimeo. Vi henter automatisk bildet av videoen og legger på en avspillingsknapp. Du kan også selv laste opp et bilde som ser ut som en video og lenke dette til nettsiden der videoen ligger.

Bruker du YouTube, kan du stille inn videoen til å spille av så snart leseren trykker på play. Legg i så fall til ?autoplay=1 på slutten av lenken til videoen.

Slik bruker du GIF i nyhetsbrev for å fange interesse

En annen god teknikk for å få mer liv i nyhetsbrevet, er å bruke animert GIF. Det kan også tjene markedsføringen. For eksempel kan du med egne GIF vise fremfor å måtte forklare med mange ord og setninger. Det gjør det enklere for mottakeren å fange opp budskapet i stedet for bare å klikke seg videre.

Hvordan er støtten for GIF animasjoner?

De aller fleste nyere e-postlesere støtter animert GIF, men det finnes enkelte versjoner, som Outlook 2007, 2010, 2013 og Windows Phone 7, som bare viser det første bildet i animasjonen. Du bør derfor vise den viktigste informasjonen i det første bildet. En GIF er en serie av bilder satt sammen til en animasjon. Hvert bilde kalles en “frame”. Det er det første frame som vises når det ikke er GIF-støtte.

Det finnes flere ressurser du kan ta i bruk for å lage GIF-filer uten inngående designkunnskap, som for eksempel Make a gif og Giphy.

Selv om det krever litt ekstra innsats, er bruk av video og GIF-animasjoner i e-postmarkedsføring en investering som kan lønne seg i form av økt engasjement og salg.

Lykke til!

Gobi Stories er en annen mulighet for å legge inn video i nyhetsbrev som gjør nyhetsbrevene mer levende.

Ønsker du å dykke videre ned i bruk av video og animert GIF i nyhetsbrev, anbefaler vi: https://www.litmus.com/blog/video-in-email https://www.litmus.com/blog/a-guide-to-animated-gifs-in-email

Google og Yahoo har varslet økt fokus på e-postsikkerhet. I den forbindelse må alle som sender ut mer enn 5000 daglige e-poster autentisere seg, sørge for enkel avmelding og ha under 0,3 prosent spamklager.

Så hva betyr dette?

Enkel avmelding → Alle som sender nyhetsbrev og annen masseutsendelse, må gi Gmail-brukere et ett-klikks alternativ for å melde seg av kommersielle e-poster. Avsender må også sørge for at avmeldingene blir gjeldende innen to dager.

NB! Som kunde av Make trenger du ikke tenke på dette fordi det er bygget inn i Make og har vært i drift i flere år.

Redusere søppelpost → For å sikre at Gmail-brukere mottar færre uønskede e-poster setter Google en klar grense for spam-frekvens som avsendere må overholde. Målet er ryddigere innbokser frie for spam, og grensen er satt til 0,3 prosent spamklager. Det betyr kun 3 spamklager på 1000 e-poster du sender.

Make hjelper deg også her. Alle som melder seg av, blir automatisk fjernet fra e-postlistene dine. Personer som klikker på spamknappen i Gmail, blir også automatisk meldt av. Men det er viktig at du sender relevante kampanjer og nyhetsbrev.

E-postautentisering → Ved masseutsendelse av e-post blir avsender nødt til å autentisere e-postene sine. Dette gjøres med tre standarder: SPF, DKIM og DMARC.

Er du, eller ønsker du å bli kunde av Make, er dette noe vi går igjennom i et oppstartsmøte. De aller fleste av våre kunder har allerede SPF og DKIM klart. Det som nå må gjøres, er å legge inn DMARC.

Hva er DMARC?

Domain-based Message Authentication, Reporting & Conformance (DMARC) er en teknisk standard og protokoll for e-postautentisering utviklet for å forbedre e-postsikkerheten og beskytte mot e-postsvindel og phishing-angrep.

Se for deg at vi leverer mat til kunder der sennep (SPF) og ketchup (DKIM) alltid skal legges med måltidet. Hvis vi glemmer å legge ved sennep eller ketchup, så sier DMARC hva vi anbefaler kunden å gjøre med maten. Vi kan oppfordre kunden til å spise maten som vanlig (p=none), kaste maten i søpla (p=quarantine) eller nekte å ta imot maten (p=reject).

Hvis vi oversetter dette til e-post så kan du, via DMARC, fortelle mottakers server hva som bør skje med e-posten hvis SPF eller DKIM feiler.

DMARC Host/Navn: _dmarc.domene.no
Type: TXT
Verdi: v=DMARC1; p=none;

DMARC fungerer i tospann med SPF og DKIM – to grunnleggende metoder for e-postautentisering.

Les en lengre forklaring av SPF og DKIM
Les om oppvarming av domenet og kontaktene dine

Hvorfor DMARC er viktig

DMARC er et effektivt verktøy som gjør at e-postene du sender, blir oppfattet som trygge. DMARC er nærmest å regne som et stempel for tillit og troverdighet. Så fra vårt ståsted er dette en veldig positiv endring.

Integrasjoner kobler Make med andre datasystemer du bruker. Det gjør det enkelt og tidsbesparende å kommunisere med kundene dine, og du unngår dobbeltarbeid eller ineffektive arbeidsmåter. Integrasjonen sørger for en friksjonsløs dataflyt som åpner opp for mange bruksmuligheter når du først har fått den på plass. Her viser vi deg noen utvalgte.

De aller fleste bedrifter har en eller annen form for CRM-system. Det kan for eksempel være regnskapssystemet ditt, som Fiken, Tripletex, 24SevenOffice eller Visma. Eller et mer dedikert CRM-system som Superoffice, Microsoft Dynamics, Salesforce, Pipedrive eller lignende. Eller kanskje du driver med e-handel eller abonnement og bruker Shopify, Mystore, Viskan eller WooCommerce?

Alle disse systemene er det vi kaller master-system . Det er her du vedlikeholder alle kontaktene dine. Med en integrasjon mot master-systemet åpner det seg enorme muligheter for å kommunisere med kontaktene dine.

Tid er penger

Den første besparelsen er tid. I stedet for å måtte registrere samme data i flere ulike systemer, gjør integrasjonen jobben for deg. Du slipper å eksportere ut fra master-system og inn til Make hver gang det kommer nye kontakter. Du trenger heller ikke oppdatere når noen melder seg av nyhetsbrevet. Det vil til enhver tid være samme data i mastersystemet og i Make.

Når synkroniseringen, altså flyten av data mellom systemene er på plass, starter den virkelige fordelen med integrasjonen, nemlig automatisering.

E-postautomatisering er en gyllen mulighet for din bedrift til å engasjere kundene, skape en bedre kundeopplevelse og øke bedriftens konverteringsrate.

Fordelene med e-postautomatisering

En av de største fordelene med e-postautomatisering er å sende målrettede meldinger basert på kundens atferd. Si at du selger et abonnement på en avis, et kosttilskudd, et treningssenter eller en software-tjeneste. Ettersom vi har satt opp en integrasjon, vil Make vite når en kunde kjøper et produkt og når en kunde sier opp et produkt. Vi har da kjøpsdato og oppsigelsesdato. Denne datoen kan brukes til å trigge e-postutsendelser.

Make sjekker da kjøpsdato. Om det kommer nye kontakter inn i Make med kjøpsdato tilsvarendedagens dato, så trigger vi en e-postsekvens:

Dette er bare noen få eksempler på hvordan du kan kommunisere automatisk ved hjelp av en integrasjon. Tenk deg besparelsen i tid: Du setter dette opp én gang, så går det automatisk helt til du stopper kampanjen.

Make tilbyr løsninger for utsendelse av nyhetsbrev og SMS, skreddersydd offentlige virksomheter. Vi vet det stilles strenge krav – både til utforming, personvern og datalagring. Derfor hjelper vi hele veien fra opplæring til daglig support.

Som norsk firma følger vi norsk regelverk og behandler og lagrer alle personopplysninger i Norge. Det skaper trygghet fordi vi i Norge har gode og stabile sikkerhets- og geopolitiske forhold som gir en forutsigbar drift. Vi gjør det også enkelt å få nødvendig dokumentasjon ved innsynsbegjæring, og sikre at alle kravene til GDPR er oppfylt.

Universell utforming

Offentlige aktører skal snakke til hele befolkningen. Det betyr at mange mennesker med ulike behov og forutsetninger skal kunne lese innholdet som blir presentert.

Målet er at universelt utformede løsninger skal kunne brukes av alle slik at spesialløsninger unngås. For å få til dette må alle nyhetsbrev såvel som nettsider og IKT-løsninger følge WCAG 2.0-standarden – en standard som nettopp skal sikre at alle løsningene er utformet på en måte som gjør at alle, også blinde og svaksynte, kan bruke dem.

Make sikrer at alle krav til universell utforming av nyhetsbrev etterleves og at WCAG-standarden følges. Det betyr at man kan fokusere på å lage godt innhold til nyhetsbrevet fremfor å bekymre seg om retningslinjer.

GDPR og personvern

Mange av de store leverandørene av nyhetsbrev er USA-baserte og følger en stadig mer inngripende amerikansk lovgivning. Amerikanske myndigheter har rett og slett for stor tilgang til personopplysningene, og dette er ikke greit, sier det europeiske lovverket. Europeiske virksomheter som skal overføre personopplysninger til USA, hvilket vil være tilfellet hvis man benytter amerikansk leverandør av nyhetsbrev, må derfor innføre beskyttelsestiltak for ikke å bryte loven. Men disse tiltakene er ikke klart definerte, og det råder derfor stor usikkerhet.

Vi gjør det enkelt å forholde seg til GDPR-lovverket, fordi vi lagrer alle personopplysninger i Norge. Den lokale lagringen øker både sikkerheten og hastigheten og bedrer brukeropplevelsen.

Amerikanske leverandører kan være ulovlig

Vi hjelper når det trengs

For en offentlig aktør med stort ansvar er det viktig å til enhver tid opptre korrekt. Det betyr at feil må fikses og problemer løses – idet de oppstår. Ingen har tid til å vente på noen som aldri svarer.

Make tilbyr gratis norsk support og hjelper når det trengs, ikke når vi finner det for godt.

SMS-utsendelse sikrer effektiv kommunikasjon

SMS kan være en uovertruffen kommunikasjonskanal til å sende korte og konsise budskap. Det er faktisk få andre kommunikasjonskanaler som kan vise til bedre åpningsrate og engasjement enn SMS. I snitt leser 95 prosent av mottakerne meldingen innen fem minutter.

Det kan oppstå nasjonale kriser, trusselsituasjoner eller andre hendelser der det kan være fare for liv og helse. Da er det ofte offentlige instanser og nasjonale myndigheter som har ansvaret for å informere befolkningen. Informasjonen må ut raskt, og det er vesentlig at så mange som mulig får den med seg. Det fordrer en sikker og stabil løsning for SMS-utsendelse uten fare for forsinkelser, leveringsfeil eller annet trøbbel.

Vår SMS-løsning er designet for både enkle og avanserte behov og kan brukes til både masseutsendelse og en-til-en-kommunikasjon.

Flere store aktører velger Make

Vårt intuitive brukergrensesnitt er hovedgrunnen til at kunder velger oss. Vi fokuserer på rask support og leverer via norske servere og IP-adresser som sikrer at flest mulig mottar nyhetsbrevet.

Make er en av de største leverandører av nyhetsbrev i Norge. Vi har godt selskap av flere aktører fra offentlig sektor , for eksempel Digitaliseringsdirektoratet , Utdanningsdirektoratet og Oslo universitetssykehus .

Nyhetsbrev er svært effektiv og kostnadsvennlig markedsføring. Få mest mulig ut av nyhetsbrevkampanjene dine med våre ekspertråd.

E-postmarkedsføring holder fremdeles stand som et av de kraftigste verktøyene for digital markedsføring. Ifølge Litmus er nyhetsbrev uovertruffen når det kommer til ROI (return on investment). Vi snakker opp mot 36 ganger innsatsen. Bruker du en krone på e-postmarkedsføring, kan altså 36 kroner komme i retur.

E-postens stabilitet bidrar til dens gode effekt

Nyhetsbrev har en klar fordel sammenlignet med sosiale medier: De styres ikke av algoritmer. Meta får stadig nye algoritmer som påvirker synligheten og sosiale medier, og markedsføringstrender er i konstant endring, mens e-post har stått stødig som en klippe siden internetts begynnelse. E-postlistene dine er det kun du som eier.

Markedsføringslovens krav til samtykke gjør også at det i e-postmarkedsføring er større samsvar mellom mottakernes interesser og temaene de får presentert enn for eksempel i sosiale medier. Så med god e-postmarkedsføring ligger det altså til rette for å skape et sterkt bånd av tillit mellom avsender og mottaker.

5 grunner til at e-postmarkedsføring er mer effektivt enn sosiale medier

Nyhetsbrev koster lite og er til stor nytte. Det er enkelt å måle effekten av utsendelsene – hvor mange åpner, hvor lang er lesetiden, hvem klikker på lenkene, hvor mange kommer i retur. Nyhetsbrev hjelper deg å holde bedriften synlig og i bevisstheten til kundene, og det hjelper deg å drive frem mersalg.

Nyhetsbrev i ulike former – hvilke passer best?

Det finnes ulike typer nyhetsbrev. Hvilke som passer best avhenger av type bedrift og hva du er interessert i å formidle. Og kanskje enda viktigere: Hva kundene dine er opptatt av.

For å kunne sende gode og relevante nyhetsbrev må du kjenne kundene dine. Her viser vi deg noen av de vanligste formene for nyhetsbrev:

Kampanjer eller tilbud

Har dere kampanjer eller tilbud på produkter eller tjenester, er dette hyperrelevant for mottakerne deres. Dette er kanskje den vanligste formen for nyhetsbrev og den som har vist seg å ha høyest ROI av alle markedsføringstiltak.

Nye produkter og tjenester

Har dere noe nytt og spennende å tilby: Fortelle kundene om det! De som har kjøpt av dere før eller har vist tilstrekkelig interesse til å være åpne for et kjøp, passer godt for denne typen nyhetsbrev. Hvordan skal de ellers få vite hva som er tilgjengelig?

Spørreundersøkelser

Spørreundersøkelser i nyhetsbrev fungerer godt av to grunner: De hjelper dere med å få feedback og lar kunden få uttrykke seg. Vi liker å føle oss delaktige, og ofte kan du også få deltakerne til frivillig å gi fra seg informasjon eller kontaktinformasjon du kan bruke for å gi mer målrettede tilbud. Vinn-vinn. Men husk å be om samtykke til å bruke denne informasjonen.

Nyheter og oppdateringer fra bedriften

Her handler det først og fremst om bedriften og de som jobber der. Har dere landet nye kunder? Samarbeidspartnere? Hva gjør de ansatte, og hvem er de? Slike nyhetsbrev hjelper med å bygge et fellesskap mellom dere og kontaktene og gir bedriften et menneskelig aspekt. Det er også en fin måte å kommunisere bedriftens verdier på og hvor dere er på vei.

Oppsamling av artikler og ressurser

Ved å melde seg på nyhetsbrevet deres vil kontakter kunne motta ukentlige oppdateringer på artikler og andre ressurser dere har publisert. Dere kan også bygge unike e-poster med høydepunkter fra uken eller måneden. Har bedriften for eksempel en blogg, er dette en fin måte å oppdateres på.

Skriv om bedriftens fagfelt. Et godt eksempel på et slikt brev er Helt Digitalt som oppsummerer uken hver fredag morgen med blant annet hva som har skjedd i sosiale medier.

Når er årets beste salgsdager?

Hva skal nyhetsbrevet inneholde?

Synes du det er vanskelig å lage nyhetsbrev som både engasjerer og konverterer? Fortvil ikke. Her får du våre beste tips for å komme i gang:

1. Tydelige målsettinger for nyhetsbrevet

Hva ønsker du å oppnå med nyhetsbrevet? Hvilken handling vil du at leseren foretar seg etter å ha lest det? Svarene her gjør det mye enklere å finne ut både hva slags innhold du skal ha med og hvilke konverteringspunkter du trenger. Et konverteringspunkt er for eksempel en call-to-action-knapp eller -lenke.

• Øke salget

• Bygge kjennskap til et nytt produkt, tjeneste eller merkevare

• Øke trafikken til en spesifikk landingsside

• Skape engasjement i andre kanaler med en konkurranse på Facebook eller en

• Andre typer konverteringer som nedlastning av en rapport eller påmelding til webseminar

2. Emnefeltet er nyhetsbrevets superkraft

Dette er uten tvil den viktigste biten av alle. Fenger ikke tittelen, kommer ingen til å åpne e-posten. Lag en kort og fengende tittel som i helhet kan leses på mobil. Ofte er 30–50 tegn ideelt. Bruk gjerne en oppfordring eller et spørsmål. Unngå et masete inntrykk ved å droppe utropstegn, rabattprosenter eller store bokstaver. Emojis fungerer godt, men se an ditt publikum.

• Personalisering: Vis at du kjenner kundene dine. Bruk navnet deres, bostedet, gratuler dem med dagen eller spill på interesser og preferanser du har plukket opp gjennom tidligere interaksjoner.

• Relevans: Koble deg på eksisterende trender og aktualitet, for eksempel sesong. Kundene dine er mest sannsynlig også opptatt av 17. mai, jul eller forberedelser til sommerferien.

• Historiefortelling: Ta lærdom av nettaviser og hvordan de formidler essensen i en nyhetssak med noen få ord. «Sense of urgency»: Skap inntrykk av at en vare eller et tilbud er tilgjengelig bare i en begrenset tidsperiode eller at det raskt kan bli utsolgt.

• Tilbud og rabatter: De aller fleste av oss liker å gjøre et godt kjøp. Dette i seg selv er et godt og salgsutløsende budskap, så lenge du ikke overdriver.

Det viktige emnefeltet

3. Engasjer med noen få ord

Det finnes mange ulike teorier på hvor lang teksten i emnefeltet trenger å være for å ha den beste konverteringsraten.

ReturnPath er et av flere selskap som har testet dette de siste årene uten å greie å bevise en korrelasjon mellom antall tegn og den faktiske åpningsprosenten. Det vi derimot vet helt sikkert, er at stadig flere sjekker e-posten på mobilen. Bare tenk på ditt eget bruksmønster!

Derfor er det svært viktig å ta hensyn til mindre skjermer når du lager nyhetsbrev. Vi anbefaler emnefelt-tekst på maks 50 tegn for å være sikker på at budskapet når frem.

4. Skap selgende innhold

Det som kjennetegner gode nyhetsbrev er at de oppleves som relevante for mottakeren. Tematikken tar gjerne utgangspunkt i kundenes liv, behov og problemer og forsøker å løse disse på best mulig måte ved hjelp av de produktene eller tjenestene bedriften tilbyr.

Du vet best hva kundene dine er opptatt av. Er det for eksempel noen spørsmål som kundeservice stadig vekk svarer på? Artikler med konkrete tips og råd er et godt utgangspunkt. Nyhetsbrev med «Slik gjør du…» -innganger pleier også å ha høy åpningsprosent.

I tillegg er det viktig å velge tematikk som sammenfaller med profilen din og det du faktisk ønsker å selge. Driver du en nettbutikk som selger møbler, er det naturlig å skrive om interiør og innredningstrender, men kanskje ikke om vær eller politikk.

5. Nyhetsbrevet kan være både langt og kort

Budskapet og målsettingen din avgjør hvor langt nyhetsbrevet ditt bør være.

Hvis du ønsker å dele ut rabattkoder eller vise frem nye produkter og tjenester, bør du i de aller fleste tilfellene holde teksten kort og poengtert.

Skal du derimot bygge merkevare og relasjon til kundene dine, kan du unne deg både mer og lengre tekst. Sett gjerne sammen ulikt innhold for å vise bredden i bedriftens profil.

Ha mellom tre og fem ulike elementer i nyhetsbrevet, avhengig av hva du ønsker å formidle. Mange produkter eller en lang artikkelliste gjør det hele lite oversiktlig og mindre fristende å faktisk klikke på noe.

6. Design og interaktive elementer

Hvis du vil ha mer enn bare tekst, bilder og lenker, kan du legge til interaktive elementer i e-posten. Dette kan være alt fra GIF-er til menyer, slideshows og handlekurver. Gjort riktig kan nyhetsbrevet ditt bli et fyrverkeri av spennende elementer som gjør det attraktivt og morsomt å interagere med – omtrent som en liten nettside i seg selv. Utfordringene er at slike nyhetsbrev ikke alltid vil fungere i alle e-postklienter eller kan fremstå som rotete.

Apropos rotete – sørg for rent design når du lager nyhetsbrevet. Gi elementene rom til å puste og bruk overskrifter og bilder strategisk. Gjør de viktigste bitene størst eller mest fremtredende, slik at øynene enkelt forstår hva de skal fokusere på. Bruk fonter som er optimalisert for nyhetsbrev –e-postklienter støtter nemlig bare noen få skrifttyper (trykk her for å se hvilke).

Tenk på hva din bedrift ønsker å kommunisere og finn et uttrykk som underbygger det. Er dere seriøse og luksuriøse, kan det være fint å bruke mest sort og hvitt og elegante bilder. Er dere mer lekne, kan dere slenge inn en GIF og flere, klare farger. For å skape en tydelig identitet er det en god idé å bruke samme fargepalett og skrifttyper som dere gjør på nettsiden og i annet offisielt materiale. Dere vil beholde profilen til firmaet også i e-postene deres. På denne måten skaper dere gjenkjennelse og underbygger firmaets profil og identitet.

7. Call-to-action (CTA)

Ikke glem at alle nyhetsbrev har et mål. Inkluder derfor alltid en CTA, altså en knapp eller lenke med en oppfordring til å ta neste skritt. Dette kan være å svare på en quiz, laste ned gratis innhold eller kjøpe noe i nettbutikken, for å nevne noen muligheter. Tenk på hva du ønsker å oppnå med nyhetsbrevet. Kjøp, registrering, sanke informasjon eller pleie kundeforholdet?

CTA-knappen skal være den mest fristende biten av hele e-posten, så sørg for at den ser bra ut. Det er som regel smart å la den lede til en egen landingsside som er dedikert utelukkende til handlingen du vil at leseren skal gjennomføre. Da er det større sannsynlighet for at de gjør som du ønsker.

8. Optimaliser nyhetsbrevet

Et av de viktigste suksesskriteriene for å lykkes med email marketing er at du kontinuerlig optimaliserer nyhetsbrevene dine ut ifra hva som fungerer for akkurat din kundegruppe.

Med en A/B-test kan du enkelt sammenligne ulike varianter av nyhetsbrevet ditt. Hvis du har en stor e-postliste, kan du kjøre A/B-test på et lite utvalg først. Så kan du trygt servere den versjonen som gir best resultat til resten av kundegruppen din.

Det er lett å bli ivrig når man setter i gang med A/B-tester, men ikke fall for fristelsen til å teste absolutt alt på en gang. Beste praksis er å teste ett element om gangen, for eksempel to ulike versjoner av et emnefelt eller et bilde. Da vet du nøyaktig hva som forårsaker de ulike resultatene.

Selv om det alltid er trist å se kundene forsvinne, skal du ikke gjøre det unødvendig vanskelig å melde seg av nyhetsbrevet ditt. Hovedregelen er at det skal være like enkelt å melde seg av som det var å melde seg på. Spør gjerne om grunnen til avmeldingen, men ikke gjør denne tilbakemeldingen obligatorisk – da risikerer du bare å irritere brukerne.

Segmentering – ulikt innhold til ulike målgrupper

I stedet for å sende ut den samme generiske e-posten til alle på kontaktlisten din, bør du bruke segmentering. Det vil si at du deler inn i forskjellige målgrupper, der kun det som er relevant for gruppen sendes til dem. Det gjør at du slipper å sende informasjon som ikke er relevant, og du øker åpningsraten ved å øke relevansen for leseren.

Segmentering – fra nybegynner til profesjonell

Du kan segmentere ut fra alt du vet om abonnenten – fra bransje, sted, interesser, oppførsel på nettsiden, kjønn eller alder. Om du kan dele inn leserne dine i grupper basert på interesser eller demografiske variabler, kan det gjøre mye for markedsføringen din. Dermed kan du tilpasse hva du sender til for eksempel: [kvinne, 30, markedssjef] og [mann, 50, daglig leder].

Nyhetsbrev og personvern

For å kunne sende ut nyhetsbrev er du nødt til å bygge gode e-postlister, og kontaktene må gi deg informasjonen du ønsker frivillig. Personvernforordningen (GDPR), gjør det ulovlig å lagre informasjon som ikke blir gitt deg med eksplisitt samtykke, og det inkluderer også e-postadresser.

Du bør derfor gjøre det fristende for leserne dine å takke ja til at du skal sende dem informasjon, og dette kan gjøres på flere måter. En vanlig strategi er å ha en påmeldingsskjema eller popup på nettsiden, særlig om du har en blogg å abonnere på. Ellers kan du «bestikke» leserne med tilbud, gratis (og godt!) innhold, julekalender, eller quiz der de får tilsendt resultatet på e-post. Hvis leseren føler hen får noe igjen for å oppgi e-posten sin, er hen naturlig nok mer villig til å dele den. Nyhetsbrevet skal jo helst også være av interesse.

Make setter personvern først og lagrer alle personopplysninger i Norge

Når skal du sende nyhetsbrevet?

Nesten like viktig som hva nyhetsbrevet skal inneholde, er å finne ut når og hvor ofte det skal sendes. Du vil helst at mottakerne skal få nyhetsbrevet på tidspunkter der de er mottakelige for å åpne og lese det, men når er dette? Dessuten må du finne en balanse i hvor ofte e-postene sendes ut. Sender du nyhetsbrev for sjelden, vil kundene glemme deg. Sender du for hyppig, vil de oppleve det som spam.

Når bør du sende nyhetsbrev for å oppnå maksimal effekt?

Når det er snakk om tilbudsmailer, svarer over 85 prosent at de vil motta dem minst månedlig, mens litt over 60 prosent vil ha dem minst ukentlig. Du kan ta det som utgangspunkt når du bestemmer hvem som skal motta nyhetsbrevene dine, men husk at jo mer spisset innholdet er mot målgruppens interesser, jo mer vil de nok være villige til å motta. Ved å vente en uke eller 14 dager mellom hver, kan du samle opp mer informasjon i én e-post, og dermed øke verdien av hver enkelt av dem.

Det er vanskelig å gi noe fasit på når det er best å sende ut nyhetsbrevet. Det er beste er å teste ut ulike tidspunkter og se hva kundene responderer best på.

Men noen ting vet vi. Vanligvis er onsdag den beste dagen, etterfulgt av tirsdag og fredag. Lørdag og søndag scorer jevnt over lavest på åpningsrate, men konverterer desto bedre når e-posten først blir åpnet. Husk at disse dataene i stor grad påvirkes av hva slags produkt eller tjeneste du selger. B2B-produkter vil nok ofte ha større effekt på hverdager siden det er da folk er i jobbmodus og mer mottakelige for den typen stoff. B2C, særlig fritidsrelatert, vil nok ha en høyere effekt i helgene.

Åpningsraten vil også variere ut fra ytre faktorer. Færre vil åpne nyhetsbrevet ditt på en solfylt sommerdag enn på en regntung onsdag i november. Så selv om statistikk er en bra indikator, bør du ikke henge deg alt for mye opp i det.

Vanlige problemer ved utsendelse av nyhetsbrev

Som med de fleste teknologiske løsninger, kan du møte på visse problemer i forbindelse med utsendelsene dine. Hva er de vanligste utfordringene?

Nyhetsbrevet blir sendt i retur

Om nyhetsbrevet ditt «bouncer», vil det si at det blir sendt i retur av forskjellige grunner. En soft bounce betyr at den nådde e-postserveren, men ble sendt i retur fordi innboksen var full, serveren var nede, eller e-posten var for stor. En hard bounce betyr at e-postadressen ikke eksisterer, og det er grunn til å fjerne den fra databasen din. Remote bounce vil si at mottakerens server har tatt imot e-posten, men sender den i retur, for eksempel på grunn av et spamfilter.

Hva er bounce (retur), og hva er forskjellen på hard bounce og soft bounce?

Automatisk svar

Automatiske svar, eller autoresponders, er relatert til bounces fordi begge deler sender deg en e-post i retur. Her har e-posten din derimot nådd fram, men noen har satt klienten sin til å automatisk svare deg om at de for eksempel er på ferie eller at de bruker en ny e-postadresse. Selv om det kan være litt jobb, er det viktig å lese disse, så du kan oppdatere databasen eller vente med neste e-post til abonnenten er tilbake på jobb.

Nyhetsbrevet havnet i spamfilteret

Det siste du ønsker er å ende opp i spamfilteret, og den enkleste måten å gjøre dette på er å ikke spamme. Likevel hender det litt for ofte at ærlige markedsførere ender opp der, fordi de ikke har fulgt riktig protokoll. I verste fall kan IP-adressen og domenet ditt bli automatisk assosiert med spam, og svartelistes totalt.

Noen vanlige tips for å unngå dette er å bruke deskriptive, ærlige titler, legge ved en fungerende lenke til å melde seg av nyhetsbrevet og å fjerne inaktive brukere. Om store deler av brukerbasen din aldri åpner e-posten, vil internettleverandøren bite seg merke i det og mer sannsynlig flagge nyhetsbrevet som spam.

Det finnes også noen sikkerhetsprotokoller, SPF , DKIM og DMARC , som hjelper deg å legitimere at du som avsender er den du sier du er. På den måten skaper du trygghet hos mottakerens e-postserver, noe som igjen minimerer risikoen for at nyhetsbrevet havner i spamfiltret.

Nyhetsbrevet blir registrert som søppelpost

Noen ganger vil mottakeren klikke på spam-knappen når de får e-post fra deg. Mange som bruker gratistjenester, som for eksempel Gmail, bruker denne funksjonen for å melde seg av e-posten. Når dette skjer burde du for det første prøve å avgjøre hvorfor e-posten ble oppfattet som søppel, særlig dersom det er flere som har reagert sånn. For det andre burde du fjerne disse kontaktene fra kontaktlisten din med en gang, Da beholder du listene dine rene og bestående av de som faktisk er interesserte og du havner ikke på internettleverandørens svarteliste og unngår dermed å bli oppfattet som spam.

Hvorfor flagges nyhetsbrevet ditt som spam?

Relevant innhold er nøkkelen

Jo bedre du møter mottakerens interesser og forbruksvaner, jo større interesse vil kundene ha av å motta dine nyhetsbrev – og jo bedre blir effekten. Segmentering, personlige budskap og automatisering hjelper deg godt på vei her.

SMS kan være en uovertruffen kommunikasjonskanal for korte og konsise budskap. Make tilbyr en fleksibel norsk SMS-tjeneste for bedrifter og organisasjoner som vil sende meldinger raskt, målrettet og trygt – uavhengig av størrelse eller bransje.

For norske bedrifter og organisasjoner handler valg av SMS-leverandør ikke bare om pris per melding. Løsningen bør også gi kontroll på samtykker, avmeldinger, segmentering, statistikk, kodeord og kostnader.

Hvor ofte hender det at du ikke åpner en SMS? Ytterst sjelden, ikke sant? Nettopp det gjør SMS til en svært effektiv kommunikasjonsform. Det er faktisk få andre kommunikasjonskanaler som kan vise til bedre åpningsrate og engasjement enn SMS. I snitt leser 95 prosent av mottakerne meldingen innen fem minutter.

Smidig SMS-løsning som passer ulike formål

SMS er en effektiv toveiskommunikasjon som tillater bruk av kodeord og kvitteringsmeldinger. Det gjør prosessen enkel og oversiktlig og lar deg bruke dem i alt fra beskjeder og varslinger til kunder og medlemmer til store avstemninger eller i konkurranser.

Vår SMS-løsning er designet for både enkle og avanserte behov, og kan brukes til både masseutsendelse og en-til-en-kommunikasjon. SMS kan være del av en større kampanje og brukes for å støtte opp under for eksempel nyhetsbrev, men står også utmerket på egne ben. En miks kan være svært effektiv; kombinerer du nyhetsbrev og SMS kan du nå ut med både lange og korte budskap.

SMS-tjeneste til ulike bruksområder

Det finnes mange egnede bruksområder for en SMS-tjeneste. Det mest åpenbare er nok å sende informasjon til kunder og medlemmer raskt og effektivt. Det blir liksom ikke enklere: Skriv en tekst og send! De aller fleste leser meldingen så fort de får den. Det er godt nytt for responshåndtering og omdømmebygging.

Du vet kanskje selv hvor kjekt det er å få påminnelse på SMS om tannlegetimen neste uke eller arrangementet du meldte deg på for to måneder siden. Å sende automatisk påminnelse via SMS kan sikre at kunder møter opp til riktig tid og timebestillinger ikke blir glemt. Med automatisering i Make kan du sette opp automatiserte hendelsesforløp for å nå de rette kontaktene på rett tidspunkt.

Det er også mulig å unngå styr med ulike passord, glemte passord og mislykket innlogging. SMS kan fungere som innloggingsmetode og erstatte det ofte glemte passord. Med SMS i stedet for passord taster du inn telefonnummeret ditt, får tilsendt en unik kode og logger deg inn.

SMS egner seg også godt til ulike avstemminger med sine kodeord og kvitteringsmeldinger. Men som alltid – husk å velge kommunikasjonskanal etter formål, innhold og målgruppe.

Funksjoner du bør forvente av en god SMS-leverandør

En god SMS-leverandør bør tilby mer enn bare utsendelse av tekstmeldinger. Vår SMS-tjeneste har en rekke egenskaper som gjør den brukervennlig og fleksibel. For eksempel lar reserverte kodeord deg motta innkommende meldinger og avmeldinger. På den måten kan mottakere for eksempel bestille varer eller timer eller delta i konkurranser ved å inkludere kodeordet i bestillingen eller besvarelsen.

Ved å bruke flettekoder kan du enkelt personalisere meldingene. Slike flettekoder erstatter automatisk forhåndsdefinerte felter i en SMS med mottakers personlige detaljer som navn, tidspunkt for time eller den bestilte varen. Da føles ofte meldingen straks mer relevant.

I Make kan du segmentere og dele inn kontaktene dine i undergrupper ut fra informasjon du har om hver enkelt kontakt. Dermed kan du sende målrettet SMS basert på for eksempel demografi, geografi eller atferd, noe som får meldingen til å fremstå langt mer relevant for mottaker enn om den bare hadde vært del av en generell masseutsendelse.

Statistikk i Make gir deg full oversikt over hvem som til enhver tid har mottatt dine tekstmeldinger. Det er også en egen funksjon for visualisering som gjør at du i forhåndsvisningen ser hvordan meldingen vil fremstå på mottakerens mobil.

Send titusenvis av SMS – med full kostnadskontroll

Ønsker du å sende korte og konsise budskap, kan SMS være et smart kanalvalg. Avstemninger, varslinger og verifiseringer krever hurtig levering og ofte rask responshåndtering. Med vår løsning kan du sende og motta titusenvis av meldinger i løpet av noen få minutter.

Unngå uforutsette kostnader ved at tekstmeldingen blir utilsiktet mye dyrere enn det som opprinnelig var tenkt. Bruk av for eksempel emojis vil raskt kunne doble eller tredoble prisen per SMS. Make gir deg overblikk over meldingens lengde, slik at du har full kontroll på kostnadene.

I tillegg har du full kontroll over kostnadene. Vi har en innebygd SMS-tegnteller som gir deg stålkontroll på antall brukte tegn og prisen for dem. Slik har du hele tiden oversikt over lengden på melding og unngår unødvendige kostnader. Bruk av emojis kan for eksempel raskt doble eller tredoble prisen per tekstmelding. Og om du skriver for langt og må fordele teksten over to meldinger, har du brått doblet kostnadene. Da er det greit å ha en funksjon som varsler deg om utgifter per utsendelse og som minner deg på at når det er snakk om SMS, gjelder det å fatte seg i korthet.

SMS-løsningen vår gjør kommunikasjonen rask, effektiv og ikke minst enkel. I kombinasjon med nyhetsbrev kan effekten være uovertruffen.

Slik markedsfører du smartere med SMS

Når det gjelder markedsføring er SMS e-postens undervurderte støttespiller. Det kan neppe drive en hel kampanje på egen hånd, men har noen helt unike bruksområder som passer perfekt sammen med for eksempel nyhetsbrev.

SMS leses av nesten alle

Fortrinnet SMS har over e-post og andre kanaler, er at nesten ingen vil la en SMS bli liggende ulest. Ofte tar det så kort tid som 5–10 minutter fra SMS-en er sendt til den er lest, og svært mange vil også klikke seg gjennom vedlagte lenker. Har du noe du må kommunisere til kundene dine, er det knapt noen bedre måte å gjøre det på enn via SMS.

Når bør du sende SMS?

Utfordringen med SMS er at innboksen føles mer som en privat sfære enn den for e-post. Få vil ha noe imot å motta en SMS i ny og ne, men sender du for hyppig vil det fort oppfattes som spam. Er det snakk om varsler, for eksempel fra et flyselskap som skal si fra om forsinkelser, vil folk være takknemlige for oppdateringer hver time. For mer uoppfordrede SMS-er er mellom én og fire i måneden bedre tall å sikte mot.

Send heller aldri SMS senere enn klokka 18.00. De fleste ønsker ikke å forstyrres sent på kvelden, og det vil uansett ta litt tid å sende ut alle meldingene, slik at de kan ankomme enda senere enn tidspunktet du trykker «send».

Fatt deg i korthet

Når du sender SMS er hver bokstav premium vare, og 160 tegn er maksimum. Du kan selvsagt dele meldingen over flere utsendinger, men det blir raskt dyrt. Bruker du emojis (anbefales!) går dessuten lengden ned til 140 tegn. Skal du legge ved en lenke burde du derfor bruke URL-shorteners som tinyurl eller bit.ly.

Folk setter uansett pris på å kunne scanne en SMS raskt, så det er lite å hente ved å sende dem en hel russisk roman.

GDPR gjelder også for SMS

Akkurat som for e-postlistene dine, er du nødt til å overholde GDPR for SMS. Det betyr at kontakter som ikke har samtykket spesifikt til å kunne kontaktes på SMS for tilbud eller varsler, heller ikke skal motta noen tekstmeldinger.

Det skal dessuten være enkelt å melde seg av, typisk ved bruk av kodeord. Du er påkrevd å ha med informasjon eller en lenke for å melde seg av i bunnen av første SMS, men vi anbefaler å inkludere den hver gang. Om mottakeren ikke har lyst på SMSene dine, har du heller ikke noe å hente ved å gjøre det vanskelig for dem å takke nei.

Følg opp nyhetsbrevet på SMS

Siden SMS kan være kostbart å sende ut til alle på listen din, er det ofte smart å sende en e-post først, og heller gi en ny sjanse til å få med seg relevant informasjon over SMS om ikke e-posten blir åpnet. Da kan du også peke dem mot nyhetsbrevet ditt for videre informasjon, og slippe å ta med all informasjon i SMSen.

Alternativt kan du kontakte dem som leste e-posten, men ikke klikket seg videre. Da blir SMS et verktøy for å gi et ekstra lite dytt i riktig retning for dem som viser interesse. Du avgjør selv hvor skoen trykker mest, og hvordan du best bruker SMS-budsjettet.

God match for enkel toveiskommunikasjon

Ved å legge ved kodeord for SMS i boards, reklamer eller nyhetsbrev, gjør du det enkelt for potensielle kunder å kommunisere med deg. For ukomplisert (og i høy grad automatisert) toveiskommunikasjon, er dette perfekt. Ofte snakker vi om konkurranser hvor du raskt kan gi bekreftelse på at deltakelsen er mottatt via SMS. Så kontakter du de heldige vinnerne igjen via samme telefonnummer. Slike gulrøtter gjør det fristende for mange å dele kontaktinformasjonen sin, og samtidig samtykke til å motta annen relevant informasjon eller tilbud.

8 krav du bør stille til en norsk SMS-leverandør

Det er store fordeler ved å kunne sende SMS til eksisterende og potensielle kunder, abonnenter og brukere. Men det kan være vanskelig å velge riktig SMS-leverandør. Derfor har vi samlet våre beste råd og satt opp en kravspesifikasjon du kan bruke når du vurderer en norsk SMS-tjeneste.

De fleste punktene krever at du har en dedikert SMS tjeneste. Det er kanskje selvsagt, ettersom du neppe tenker å sende SMS manuelt fra din private telefon, men ha i bakhodet at SMS tjenesten du velger skal kunne håndtere alle problemstillingene nevnt under.

«Påmelding til våre arrangementer skyter i været like etter at SMS er sendt ut!» – Christian Mjelde, Huseiernes Landsforbund

Er du usikker på hvilken SMS-tjeneste som passer for bedriften din, du kan teste Make gratis. Klikk på Prøv gratis knappen og registrer deg så tar en selger kontakt med deg for gjennomgang.

RSS (Rich Site Summary) gjør det enkelt å tilby ferskt og oppdatert dynamisk innhold til kontakter på ulike flater. Her viser vi deg hvordan.

En RSS-feed henter innhold fra ulike steder automatisk. Det betyr at den gjør jobben for deg når du trenger å mate innhold inn i nyhetsbrevet ditt. Bloggposter, nyheter, podcastepisoder, produkter – helt automatisk plukker RSS-feeden opp dette fra nettstedet ditt og sørger for at innholdet du vil kommunisere ut er oppdatert. Kort sagt gjør RSS på mange måter arbeidsdagen din enklere.

RSS er også veldig nyttig for de kontaktene dine som liker å få levert ny og fersk informasjon rett i innboksen sin fremfor å måtte lete den frem selv.

RSS gjør det enkelt å konvertere innhold

RSS er et standardisert format basert på XML. Det betyr at RSS-feeder består av XML-koder. Dette skriptet inneholder all vesentlig informasjon om for eksempel en bloggpost. Det gjør det enkelt å konvertere innholdet på nettsiden din til elementer du kan bruke i nyhetsbrevet ditt.

Der du før manuelt måtte kopiere tekst og bilder fra nettside til nyhetsbrev, kan du nå la RSS-funksjonen gjøre den jobben så du kan fokusere på andre oppgaver.

RSS - nyttig og sofistikert verktøy

RSS er ofte en litt bortgjemt skatt som mange tror hører fortiden til. Så feil kan man altså ta! Ikke bare er RSS et nyttig verktøy for å beholde kontakter, distribuere nyheter og minimere arbeidsbelastning, det er også sofistikert. Det gir deg derfor mange muligheter til å gjøre innholdet relevant for enhver mottaker – noe som er et must for å lykkes med markedsføringen i dagens samfunn bestående av bevisste konsumenter.

Så fort du har satt opp en RSS-feed på nettsiden din, kan du via RSS for eksempel servere dynamisk innhold gjennom automatiserte prosesser. Det betyr at du kan både skreddersy og fininnstille innholdet, men RSS gjør jobben for deg og frigjør masse tid. Slikt personlig tilpasset innhold gjør at du for eksempel kan reklamere for et arrangement i Bergen til innbyggerne i Bergen, mens innbyggerne i Oslo får vite hva som skjer i deres by.

Les mer om dynamisk innhold

Du kan også målrette innholdet og tilpasse det ulike mottakere gjennom segmentering, noe som er en viktig del av effektiv markedsføring. I tillegg kan du selv bestemme frekvensen på oppdateringene sånn at ikke kontaktene dine blir overøst med informasjon og går lei.

En kort RSS-guide

For å kunne bruke RSS trenger du en RSS-feed på nettsiden din. Produserer du ettertraktet innhold av høy kvalitet og legger store summer og mye tid i en god innholdsstrategi, bør du definitivt ta i bruk RSS-feed. Her har du nemlig en gyllen anledning til å bygge gode relasjoner med kontaktene dine langt mer effektivt, og ikke minst rimeligere, enn med all verdens annonser og kampanjer i sosiale medier.

De aller fleste publiseringsplattformer har en innebygget mulighet for feeding av innhold, og mange webshoper har for eksempel også en feed for hver produktkategori.

Har du først satt opp en RSS-feed en gang, er det i grunn bare å gjenta oppsettet hvor enn du måtte ønske det.

Se hvordan du kan sette opp en feed steg for steg

Helautomatiske utsendelser med en RSS-mal

Når du har satt opp en velfungerende RSS-feed på nettsiden din, vil Make kunne bruke denne til å lage hele nyhetsbrevet og sende det til et fast tidspunkt. Om du sender ut månedlige nyhetsbrev for eksempel, vil du ved hjelp av en RSS-mal få automatisert hele denne jobben.

Hva om jeg ikke har nok innhold på nettsiden min ved sendetidspunktet? Dette ser Make, og vil derfor vente med å sende ut nyhetsbrevet til du har nok innhold på nettsiden din.

La Make jobbe for deg, og ikke motsatt. Alt du trenger å gjøre er å sette opp malen, bestemme hvor mye innhold som skal være med i utsendelser og sette et fast tidspunkt nyhetsbrevene skal sendes ut til.

Si farvel til markedsføring uten tanke på mottakeren. Dynamisk innhold lar deg lage personlig tilpasset budskap spesialsydd hver enkelt mottaker.

Moderne e-postmarkedsføring gir et hav av muligheter. En av dem er dynamisk innhold. Dynamisk innhold er rett og slett innhold håndplukket for mottakeren.

Funksjonen for dynamisk innhold lar deg legge til bestemte deler med målrettet innhold i et nyhetsbrev. De ulike mottakerne av nyhetsbrevet får dermed opp innhold som er relevant for dem basert på kriterier du har valgt. Det betyr at du kan tilby paraplyer til folk i Bergen og solkrem til ferierende på Sørlandet – i én og samme e-post.

Dynamisk innhold som treffer interesserte mottakere

Med dynamisk innhold kan du gjøre e-postmarkedsføringen personlig fordi du kan legge inn målrettet innhold som kun utvalgte mottakere får. Både tekst, bilder og oppsett kan tilpasses hver enkelt mottaker siden du bestemmer hvem som skal se de ulike delene.

Selger du sportsutstyr, treffer du mottakere som faktisk er interessert i sportsutstyr, ikke de som jakter på teknologiske nyvinninger eller barnevogner. Vil du kommunisere kun med dem som er bosatt i Oslo-området, så gjør du det. Spesifikke funksjoner som er enkle å bruke lar deg definere hvem som skal se hva.

Dynamisk innhold er en målretting av innhold i e-postene. Det er en innstilling i Make som er tilgjengelig på radnivå, der det defineres hvilke av kontaktene raden skal vises for.

Alle mennesker er ulike. I stedet for å tenke at det kompliserer eller begrenser markedsføringen, se heller på hvilke muligheter det gir. For det betyr at du kan målrette innholdet ditt, helt nøyaktig, for å treffe akkurat de menneskene du er på jakt etter.

Eksempel: Konsert

La oss si at vi skal sende ut et nyhetsbrev der en del av innholdet omtaler konserter som skal finne sted i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø. Vi forutsetter at vi har en kontaktbase over hele Norge og at vi har tilgang til postnummeret til kontaktene.

Makes løsning for dynamisk innhold gjør at du kan la interesserte i Oslo se innholdet som kun er relevant for dem uten at andre ser det. Du kan med andre ord håndplukke hvem som skal se bestemte deler av nyhetsbrevet ditt slik at du kan levere personlig tilpasset innhold til alle. Ganske magisk, ikke sant?

Du kan segmentere direkte i nyhetsbrevet. I stedet for å opprette fire segmenter og sende hvert av dem et nyhetsbrev, kan du opprette ett nyhetsbrev, segmentere innholdet og sende det én gang.

Fordelene med dynamisk innhold

Magien gir mange fordeler. Mottakere som føler at innholdet er relevant for dem er mer motivert til å engasjere seg. Sannsynligheten for salg øker, og det samme skjer med inntektene. I tillegg gjør personlig tilpasset innhold kundeopplevelsen bedre. Kundene dine får innhold de ønsker.

For husk: Kundene dine er kresne. Du kan ikke lenger surfe på en one size fits all-tankegang, det holder ikke i dagens marked med bevisste kunder som forventer relevant innhold.

Dynamisk innhold er en tidsbesparende måte å få ut budskapet på. I stedet for å sende ut mange varianter av samme nyhetsbrev til ulike målgrupper, kan du med dynamisk innhold enkelt og greit samle alle variantene i én enkel e-post.

Kombinerer du dynamisk innhold med automatiserte utsendelser, blir det er ekstra kraftfullt verktøy. Make tilbyr begge deler. Les mer om automatisering av e-postmarkedsføring

Automatisering av e-post er et av de mest kraftfulle og effektive verktøyene innen e-postmarkedsføring. Etter at du har satt opp systemet den første og eneste gangen som trengs, ruller og går det helt av seg selv. Det er derfor du på nærmest magisk vis kan sende e-poster utløst av bestemte hendelser eller tidspunkt uten å løfte en finger. Selv om det kanskje fremstår teknisk, er det faktisk veldig enkelt å komme i gang.

Integrasjoner kobler Make med andre datasystemer du bruker. Det gjør det enkelt og tidsbesparende å kommunisere med kundene dine, og du unngår dobbeltarbeid eller ineffektive arbeidsmåter.

Hva innebærer automatisering av e-post?

Automatisering er når e-poster blir sendt automatisk uten at avsender trenger å gjøre noe som helst. E-postene er programmert til å bli sendt når bestemte utløsende faktorer, såkalte triggere, er på plass. Det kan være noe en fra kontaktlisten gjør (atferdstrigger) eller at en e-post blir sendt på bestemte tidspunkter eller datoer (tidssensitiv trigger). Slike automatiseringer gjør det mulig å sende e-poster til aktuell målgruppe til rett tid.

For eksempel kan du sette opp en trigger som automatisk sender en velkomst-e-post når en ny person melder seg på nyhetsbrevet deres. Da slipper du å gjøre dette manuelt hver eneste gang en ny kontakt melder sin interesse.

Hvorfor automatisering av e-poster kan skape et paradigmeskifte for din bedrift

Automatisering av e-poster kan gjøre underverker for de fleste bedrifter uavhengig av størrelse eller bransje. Her er noen av grunnene:

• Du kan lage mer personlig tilpassede e-poster: automatiseringen gir deg spillerom for tilpasning.

• ROI for automatiserte e-poster er eksepsjonelt høy: Mottakerne får meldingen din på nøyaktig rett tidspunkt.

• Automatiske e-poster blir åpnet oftere: Ifølge Epsilon har triggerutløste e-poster 199 % høyere klikkrate.

E-postautomatisering er en gyllen mulighet for din bedrift til å engasjere kundene, skape en bedre kundeopplevelse og øke bedriftens konverteringsrate.

9 måter du kan utnytte automatiseringsfunksjonen på

Automatisering av e-post gir et hav av muligheter. Her er vi 9 konkrete tiltak som du kan innføre allerede i dag.

Flere ideer verdt å teste

Det finnes dusinvis av automatiseringsløsninger som du kan implementere. Her en en kort liste med flere ideer det kan være verdt å utforske.

Be om tilbakemelding fra kundene

Spørreundersøkelser sendt på e-post er en fin måte å få vite hva kundene egentlig mener om tjenestene dine. Du kan benytte automatisering for å trigge en slik e-post med spørreundersøkelse etter en bestemt handling som et kjøp eller en påmelding.

Bursdager eller andre spesielle anledninger

Folk elsker jubileer og spesielle anledninger. Overrask og gled dine kunder ved å sende dem gratulasjons-e-post når de har bursdag, eller gi et godt tilbud på årsdagen for når de ble kunder hos dere.

Transaksjonelle e-poster

Automatiser bekreftelses- eller takke-e-poster slik at disse blir sendt når noen kjøper et produkt eller gjør en bestemt handling som krever en respons.

Gi informasjon som har ekstra verdi

Så fort en ny kontakt har blitt kjent med bedriften din, kan du lage e-post-sekvenser som gir kontakten ytterligere informasjon. For eksempel kan du sende en bloggserie på et bestemt tema som vil være av verdi for mottakeren og som styrker kunderelasjonen.

Introduser tjenesten gjennom en oppstarts-e-post

Akkurat som velkomst-e-poster, gir disse e-postene mottakerne en kjapp oversikt over hva de kan forvente seg når de har meldt seg på en liste. Har noen for eksempel meldt seg på en ny nedlastingstjeneste, send dem en e-post som viser hvordan tjenesten fungerer og hvor ofte de får nye nedlastinger.

Arrangementer

Når noen melder seg på et arrangement, kan du legge dem til i et segment og sende dem automatiserte serier med påminnelser. Send også en e-post der du takker for deltakelsen deres på arrangementet.

Mål kundeatferden

Følg med på hvordan kundene bruker produktet ditt, og send dem ukentlige oppdateringer om fremskrittene de gjør. For eksempel hvor mange steg de har fullført, etc.

Nyhetsbrev er en gyllen måte å treffe rett målgruppe. Men vet du hvordan du på en effektiv måte bygger de beste e-postlister for nyhetsbrev?

Alle som jobber med markedsføring og salg kjenner verdien av gode e-postlister når nyheter skal ut. Men det tar tid å samle kontakter til en slik liste, og det er enda mer krevende å få mottakerne til å åpne nyhetsbrevet og faktisk gjennomføre handlingen du ønsker.

Uten kontakter er nyhetsbrevet ingenting. Det er kontaktene, mottakerne, som gir nyhetsbrevet verdi – de er nyhetsbrevets livsåre. Derfor må de pleies godt. Å bygge eller vedlikeholde gode e-postlister er kontinuerlig gartnerarbeid. Men så kan også verdien være uvurderlig for din bedrift.

Hvis du tenker at e-post hører fortiden til og du satser alt på nettside og sosiale medier, kan du gå glipp av en kontaktskapende måte å snakke med potensielle kunder på.

Omfavn GDPR heller enn å forbanne den

Du bygger ikke en fullkommen e-postliste over natta. GDPR-forordningen har gjort det mer utfordrende å samle kontakter siden alle aktivt må samtykke. Med mindre kundene dine har sagt seg villige til å motta e-post, får du ikke kontakte dem. Fordelen er at de som samtykker virkelig er interessert i det du har å si. Grip muligheten, det krever bare litt mer kløkt og finesse.

Husk at det er bedre med en kortere liste med dedikerte mottakere enn en lang liste med mottakere som ikke engang åpner nyhetsbrevet. Lange, men lite vedlikeholdte e-postlister kan også resultere i en høy andel bounce, som betyr at mottakerne aldri får e-posten.

Vi setter personvern først og lagrer alle personopplysninger i Norge

Gjør det enkelt å abonnere på nyhetsbrevet

Første bud for å bygge gode e-postlister er å gjøre det enkelt å melde seg på nyhetsbrevet. Sørg for at alle som besøker nettsiden din kjapt kan begynne å abonnere. Ytterst få går inn på en nettside med mål om å finne et nyhetsbrev de kan abonnere på. Du må vise det til dem.

Lag et popup-skjema med påmelding til nyhetsbrevet som ligger på nettsiden. Veldig mange kommer inn via søk, så ikke begrens popup-skjemaet til kun forsiden.

Men ikke irriter folk, det vil si: Ikke la folk få pop-up-skjemaet opp hver gang de besøker nettstedet ditt. Legg også gjerne skreddersydd HTML-skjema på landingssider eller andre strategiske steder, som for eksempel sidemenyen eller i bunnfeltet.

Fortell hva du kan tilby og hva mottakerne kan forvente å få i nyhetsbrevet når de melder seg på e-postlisten. Vær presis, profesjonell og selgende i språket. Inkluder påmeldingslenke til nyhetsbrevet i e-post signaturen din.

Ha også en enkel funksjon som oppfordrer til å dele nyhetsbrevet. Husk at en fornøyd kunde kan være din beste ambassadør. Gjør det attraktivt å verve nye kontakter.

Gi noe tilbake når du bygger e-postlister

Når noen gir noe til deg, i dette tilfellet sin e-postadresse, er det smart å gi noe tilbake. Gi potensielle kunder et godt velkomsttilbud, rabatt på kjøpet hvis de abonnerer, eller en konkurranse med litt mer enn et reklamekrus i premie. Høytider som jul eller påske er gode tider for å kjøre konkurranser.

En julekalender kan både skape blest om merkevaren din, bygge omdømme og hanke inn verdifulle kontakter. Ikke la GDPR hindre deg i å inspirere og underholde med en konkurranse.

Ikke glem handlekurvens verdi

Du har fått en person til å kjøpe en vare eller tjeneste av deg. Denne ligger nå i handlekurven, og alt er så langt stor suksess. Men ikke gi deg her, for nå har du motorveien inn til kundens nysgjerrighet for dine produkter.

Minn dem uansett på å melde seg på nyhetsbrevet før kjøpet avsluttes gjennom en enkel sjekkboks der kunden kan huke av for å motta nyhetsbrev. Det samme kan du gjøre i fysisk butikk – eneste forskjell er at selger bak kassa spør i stedet for sjekkboksen.

Automatisering sikrer god kundepleie

Når alt er i boks, den nye kontakten av nyhetsbrevet har gitt deg e-postadressen sin, da er det tid for automatisert oppfølging. Slik automatisering er gull verdt for å pleie videre relasjon.

Det kan være en varm velkomst når noen melder seg på e-postlister, en påminnelse om en spesiell hendelse eller godt tilbud til kontakter som har benyttet seg av dine tjenester, eller kanskje en personlig hilsen eller en rabatt når kontaktene har bursdag. Mulighetene er mange, og automatiseringen gjør det enkelt å utnytte dem fullt ut. I Make kan du enkelt bygge automatiserte hendelsesforløp.

Minimer innsatsen med Facebook Lead Ads

Facebook Lead Ads funksjonen, som på norsk kan kalles kundeemneannonser, gjør det mulig å rette annonser direkte mot potensielle kunder, skreddersydd og enkelt.

Hvordan bruke Facebook Lead Ads til å bygge kontaktlister i Make

Lead Ads gjør det enklere å få noen til å tegne seg som abonnent fordi skjemaet krever minimal innsats å fylle ut. Og ja, vi vet det kan være fryktelig knotete å fylle ut skjemaer på mobiltelefon. Der hjelper Lead Ads til ved å inkludere skjemaer direkte i annonsen. Når noen klikker på en Lead Ad, åpnes automatisk et skjema hvor kontaktopplysningene allerede er ferdig utfylt, basert på informasjonen de har valgt å dele på Facebook, som for eksempel e-postadresse, navn eller bosted.

Godt innhold, godt innhold, godt innhold

Og husk, sånn helt på tampen, at lite trumfer godt innhold. Det kan være tidkrevende å hele tiden lage nytt, relevant og godt innhold, men det betaler seg. For oppdager folket der ute at du kan bidra med innhold og kunnskap som de liker – vel, da er sjansen for at de ønsker å få mer fra deg ganske så stor!

Er du lei av å prøve og finne ut hvor personopplysninger lagres, om de er lagret trygt, hva som regnes som personopplysninger, hvor de prosesseres, hvem som har innsyn i dataene, hvor backup, logger og filer lagres?

Mange av de store leverandørene av skybaserte tjenester er lokalisert i USA. Du tenker kanskje at hundretusenvis av kunder er en garanti for at dine data lagres sikkert og er beskyttet? Der kan det hende du tar feil.

Problemet består i at amerikanske myndigheter kan benytte seg av USA PATRIOT Act. Dette regelverket sikrer amerikanske myndigheter hjemmel for innsyn i data, fra selskaper med base i USA. Men, det stopper ikke der. Det er tilknytningen til USA som er problematisk. Også datterselskaper i et USA-konsern er omfattet selv om datterselskapet er et EU-selskap.

Make har laget en løsning for å imøtekomme alle disse problemstillingene: Vi lagrer alle personopplysninger i Norge – kortreist, oversiktlig og bærekraftig

Make AS er et norsk selskap, med norske eiere, som forholder seg til norske lover og regler for personvern . Vi lagrer alle personopplysninger, backup og logger i Norge. Som et resultat av dette er alle våre kunder beskyttet mot stadig mer inngripende amerikansk lovgiving.

Dette synes vi gjør Make til et fint alternativ til Mailchimp eller tilsvarende amerikanske tjenester, når norske bedrifter skal velge leverandør innen e-postmarkedsføring.

«Da vi i Frende skulle velge ny leverandør for e-postmarkedsføring var det avgjørende at personopplysningene ble behandlet i Norge. Den muligheten er unik hos Make. Når de i tillegg har en ryddig og oversiktlig infrastruktur, god brukervennlighet, fantastisk support og alle funksjoner vi ellers trenger, var valget enkelt.» Alice Beate Holm – Frende Forsikring

Amerikanske leverandører kan være ulovlig

Den mye omtalte Schrems II-dommen som kom sommeren 2020 har ført til mye usikkerhet rundt lagring av personopplysninger, spesielt hos de store amerikanske selskapene. Det er nå klart at europeiske virksomheter må implementere «ytterligere beskyttelsestiltak» ved overføring av personopplysninger til blant annet USA – men få kan gi gode svar på hva disse tiltakene egentlig er.

Det som slås fast i Schrems II dommen er at amerikanske lovregler gir amerikanske myndigheter for stor tilgang til personopplysninger, og at det ikke finnes et objektivt organ med tilstrekkelig myndighet til at enkeltpersoner skal få prøvd sin sak. Dette er den reelle årsaken til at Privacy Shield ble tilsidesatt, og EU-domstolen presiserer at denne problemstillingen også gjelder for de andre overføringsgrunnlagene, som f.eks. EUs Standardkontrakter (SCC).

Både Datatilsynet i Norge og EDPB (det overordnede europeiske datatilsynet) legger til grunn at det ikke kan overføres personopplysninger ut av EU uten at det, i tillegg til å ha et gyldig overføringsgrunnlag, etableres sikkerhetstiltak som gjør at personvernet til EU-borgere ivaretas tilsvarende nivået i EU.

Når det gjelder muligheten til å etablere slike sikkerhetstiltak ved overføring til USA uttaler Datatilsynet følgende: « …dette kan være svært utfordrende eller umulig å få til i praksis ».

Grunnlaget for Datatilsynets standpunkt er at amerikanske selskap og dets kunder ikke kan avtale seg ut av de lovreglene som gjelder for de amerikanske selskapenes virksomhet i USA.

Tilsvarende problemstilling gjelder for andre land som ikke har tilstrekkelig sikkerhetsnivå, men det er særlig problematisk når USA står på Nei-listen fordi det meste innen datadrevet teknologi har en kobling dit.

Slik det ser ut nå fremstår det som at den eneste mulige løsningen er å endre selve produktet (det tekniske oppsettet) slik at personopplysninger om EU-borgere ikke føres ut av EU.

Schrems II-dommen

Schrems II handlet om hvorvidt Facebook kunne overføre opplysninger om brukere i Europa til USA. Svaret på det var nei. I dommen ligger det også en innskjerping av dataoverføring til tredjeland og en tilsidesettelse av overføringsgrunnlaget Privacy shield (2016).

Hørt om Schrems 2?

Med overføring av personopplysninger forstås personopplysninger som sendes eller overføres til et tredjeland. I utvidet betydning vil det også regnes som en dataoverføring hvis en person i et tredjeland får tilgang til de lagrede opplysningene, selv om disse opplysningene er lagret innenfor EØS. På denne måten sidestilles en fjerntilgang og en faktisk dataoverføring.

I utgangspunktet er det ikke tillatt å overføre persondata til land utenfor EØS (tredjeland). I noen tilfeller kan man unntas regelverket ved at mottaker av personopplysningene påtar seg visse forpliktelser. Det er disse forpliktelsene man omtaler som overføringsgrunnlag. Det er dataeksportør som har ansvaret for å finne et passende overføringsgrunnlag, samt oppfylle de tilleggskravene EU-domstolen har satt.

Tanken bak overføringsgrunnlagene er at personopplysningene skal være like godt beskyttet etter overførselen til tredjeland som de ville ha vært innenfor EØS. For å få til det har dataimportør i først omgang en plikt til å undersøke om lokal mydigheters rett til innsyn går foran de forpliktelsene overføringsgrunnlaget stadfester, og kartlegge hva som er mulig å oppnå i praksis.

I utgangspunktet gjelder det innad i EØS, dvs EU-land, Island, Liechtenstein og Norge. Det er også i tillegg noen land og områder som er godkjent av EU-kommisjonen. Per 2020 er disse Sveits, Andorra, Færøyene, Guernsey, Jersey, Isle of Man, Argentina, Canada, Israel, New Zealand, Japan og Uruguay.

Typisk data som regnes som personopplysninger er navn, adresse, telefonnummer, e-postadresse og fødselsnummer.

Biometri slik som fingeravtrykk, irismønster, hodeform (for ansiktsgjenkjenning) er også personopplysninger. Videre er en dynamisk IP-adresse i gitte tilfeller også definert som personopplysning.

Når du sender nyhetsbrev så er det veldig mange faktorer som bestemmer om du treffer innboksen, reklame-mappen, spam-mappen eller at sendingen havner i et stort sort hull.

Internet service provider (ISPer) som Microsoft (Outlook og Hotmail), Google, Telenor etc. jobber hele tiden med å sortere alle e-post som kommer inn i riktige mapper, for ingen ønsker å få spam i innboksen sin. Så hvordan klarer dem å skille ut hva som er legitim e-post, reklame eller spam?

Send e-poster som engasjerer

Alle de store e-postleverandørene monitorerer om kontakten din leser og klikker i e-postene du sender. De monitorerer også hvor lenge kontaktene dine leser e-posten. Jo flere som leser og klikker jo større er sannsynligheten for at neste e-post vil treffe innboksen.

Har du mange passive kontakter som ikke en gang åpner e-postene du sender, så vil du med stor sannsynlighet ikke nå innboksen til de som vil ha nyhetsbrevet ditt.

Bygg gode e-postlister for nyhetsbrev

Dette har i det siste blitt så viktig at det har kommet selskaper som selger engasjement, på samme måte som man kan kjøpe følgere på Instagram og Facebook. Dette er noe vi selvsagt ikke anbefaler, men det sier noe om viktigheten.

Velkomst-e-post . Det hele starter når du innhenter samtykke. Da bør du sende ut en velkomst-e-post. Dette er den e-posten som har høyest åpningsrate av alle e-poster og det er her du vil få høyest engasjement.

Salgsdager engasjere Her er en liste over de viktigste salgsdagene.

Emnefeltet i nyhetsbrevet skal trigge kontakten din til å åpne e-posten Les om det viktige emnefeltet

Segmenter kontaktene dine Her kan du lære mer om segmentering

E-postadresser er ferskvare

Har du under 20% åpningsrate så mener vi at du burde begynne å rydde i e-postlisten. Snitt åpningsrate hos oss er på 30% og flere av våre kunder har langt over 50% åpningsrate.

Sender du nyhetsbrev en gang i uken så er vår anbefaling at du fjerner alle som ikke har engasjert seg på 180 dager. Da har de fått 25 nyhetsbrev fra deg, og ikke åpnet eller klikket i noen av dem. Da kan du konkludere med at dem ikke ønsker å høre fra deg.

Sender du en gang i måneden så kan du fjerne dem som ikke har åpnet nyhetsbrev fra deg siste året.

I Make kan du enkelt sette opp et dynamisk segment for dette, slik at du alltid sender til de som er engasjerte.

Du kan også opprette et eget segment med alle som ikke er engasjerte og sende en e-post og spørre om de fremdeles vil motta nyhetsbrev fra dere. Her kan det være smart å inkludere et tilbud eller andre insentiver for at de skal fortsette.

Kombiner nyhetsbrev og SMS kampanjer for å sikre at du treffer kundene dine på årets beste salgsdager.

Globaliseringen av forbruksmønsteret vårt har ledet til innføringen av en rekke internasjonale salgsdager, og dette til glede og forvirring for mange norske bedrifter. Der mulighetene er mange, blir også konkurransen stor, og eksponering av egne produkter kan vise seg ekstra vanskelig ved disse eksplosive salgsdagene.

Denne guiden hjelper deg til å være forberedt på årets beste salgsdager. Få tips om hvordan dagene markedsføres for å skape perfekt timing, og hva du kan gjøre for å kommunisere et bedre tilbud enn konkurrentene.

Hva er hard- og soft bounce og hvordan de ulike boucetypene håndteres i Make.

Hard bounce (permanent)

Hard bounce indikerer at det foreligger en permanent grunn til at e-posten ikke kan leveres til en gitt e-postadresse. I de aller fleste tilfeller vil disse e-postadressene som flagges som hard bounce, øyeblikkelig bli fjernet fra listene og segmentene dine. De vil dermed være ekskludert fra fremtidige utsendelser og teller heller ikke med på abonnementet ditt.

De finnes situasjoner der en e-postadresse du vet er gyldig har blitt flagget som en permanent bounce. Grunnen til dette er ofte at et spamfilter eller en brannmur har tolket innholdet i e-posten som spam. Hvis du kjenner personen kan du sende han eller henne en e-post kun bestående av tekst, sendt som en enkelt test fra Make. Hvis denne går igjennom og dine nyhetsbrev blir stoppet, er det mest sannsynlig innholdet i nyhetsbrevet ditt som er problemet.

Soft bounce (midlertidig)

Soft bounce indikerer typisk midlertidige problemer med levering. Disse e-postadressene blir ikke umiddelbart flagget som returnert. Vi tillater opp til tre soft bounce før vi flagger e-postadressen som en hard permanent bounce, dvs at kontaktens status flyttes fra aktiv til returnert.

Hvis du har snakket med en av oss så kan det hende at du har hørt dette uttrykket bli kastet rundt, og kanskje også lurt på hva det betyr. Det er bare en term for å beskrive tilbydere av ulike tjenester for internett, og i denne konteksten tilbydere av e-posttjenester som Gmail, Hotmail, Yahoo, Lyse osv.

Andre bounce “Other”

Other er en kategori som fanger opp de e-postene som ikke faller inn under standard hard- og soft bounce. Når en ISP ikke bruker en standardkode i begrunnelsen for at e-posten returneres, blir den gjerne kategorisert som «other».

Vi jobber kontinuerlig med bounceproblematikk og ISP’er

Vi kan dessverre ikke forutsi om en e-post kommer til å komme frem eller ikke. Forskjellige ISP’er (internettleverandører) vurderer e-poster basert på sine egne algoritmer og systemer. Vi kan derimot ta opp telefonen å løse disse problemene, ofte rett etter de oppstår.

Når du eksporterer ut bounce / retur fra Make legger vi på «Returnert årsak» pr. kontakt, slik at også du kan se grunnene til at e-postadressene har blitt flagget som bounce.

Har du problemer med at e-postene ikke kommer frem? Ta kontakt så hjelper vi deg. NB: Husk også at du kan forhindre bounce og blokkeringer ved å teste nyhetsbrevene før du sender de ut.

Kan e-postmarkedsføring virkelig lede til salg? Svaret er absolutt! Men det finnes mange fallgruver, så det er viktig å tenke seg nøye om før du sender e-posten til kontaktene dine. Og det aller viktigste er emnefeltet.

Emnefeltet er det første mottakeren ser, etter avsender. For organisk reklame ute i den fysiske verdenen er det noe som kalles “5-sekunders regelen”. Det er den tiden du har på å skape interesse hos mottakeren, gjennom en tekst/layout på f.eks en artikkel, et blad, en flyer osv. Men i e-post sammenheng, opererer vi med en litt annen virkelighet.

E-postmarkedsføring har et litt belastet rykte, da mange opplever å motta mye reklame, og reklamer som har et sterkt preg av spam. Derfor er det mange som automatisk vil slette e-posten din, hvis den kan oppleves som spam på noen måte, eller la den forbli uåpnet.

Har du et interessant emnefelt så vil flere klikke seg inn umiddelbart, men drukner emnefeltet ditt i havet av generiske emnefelt fra andre aktører, så forblir den uåpnet og urørt.

Når du først har fått en mottaker til å faktisk åpne e-posten du har sendt, ja – da tikker 5-sekunders regelen om å komme til poenget og få kundens interesse raskt. Men i denne artikkelen skal vi ta for oss de første, magiske 0.5 sekundene – emnefeltet .

Visste du at bruk av AI i Make kan hjelpe deg å generere variasjoner av emnefelt og preheader? AI-genererte variasjoner aktiveres under «Innstillinger > Generelt > Annet» .

POWER WORDS i emnefeltet

En rask søk på nett vil gi deg hundrevis av nyttige artikler som påpeker viktigheten av “Power Words”. Dette punktet er så viktig og effektivt, at det fortjener et eget avsnitt. Power Words er en betegnelse på ord som vekker følelser hos mottakeren, som igjen leder til en ønsket handling. Men hva betyr dette egentlig?

Power Words minner om konseptet Pathos, et gresk uttrykk som omtaler kunsten til å vekke følelser hos publikum ved å levere sterke taler, budskap, metaforer og billedspråk. Ved å bruke sterkt ladede ord, som gir assosiasjoner til hendelser og situasjoner i virkeligheten, skaper man en reaksjon hos de som hører det.

Grunnen til at Power Words er så effektive, er fordi de spiller på vår naturlige nysgjerrighet og følelsesladde side. Hvis plassert strategisk og til riktig anledning vil de gjøre det nærmest umulig for mottakeren å motstå fristelsen til å åpne e-posten. Undersøkelser viser at nysgjerrighet er det absolutt viktigste å vekke i en mottaker, og ingenting slår nøye vurderte Power Words. Her kommer en liste med noen få utvalgte ord som kan bidra til at flere åpner e-posten din og for å sette tankene dine i gang.

• Begrenset

• Ekspert

• Fantastisk

• Unik

• Skreddersydd

• Eksklusiv

• Luksus

• Glamorøs

• Ultimat

• Triks

TIPS! Husk og loggfør og analyser åpningsraten for alle e-poster du sender ut. I Make har du verktøy for å analysere utsendte e-poster, slik at du gradvis kan finne ut av og finjustere hva som passer best for nettopp din kundemasse, målgruppe og produkt/tjeneste.

Ha tydelige målsetninger, f.eks hvor mange handlinger/kjøp/klikk til en målside du ønsker innen et angitt tidsrom.

Det kan virke overveldende å skrive et spennende emnefelt som følger alle disse reglene, med ikke få panikk, alt handler om trening og læring. Vær oppmerksom på hvilke e-poster som skiller seg ut i din egen innboks, for nyttige tips og triks.

Du kan også registrere deg for å motta nyhetsbrev fra andre bedrifter i din bransje. Da har du mulighet til å se hva andre gjør, og har de vært lenge i bransjen er mulighetene store for at du kan lære mye av dem.

Når du først finner veien til kundenes (eller mulige kunders) innboks, er e-post en markedsføringskanal uten sidestykke. Likevel er det en lukket kanal, særlig etter at GDPR strammet inn reglene for hvem bedrifter har lov til å lagre kontaktopplysninger til. Med mindre kundene dine har sagt seg direkte villige til å motta e-post, får du ikke kontakte dem. Spørsmålet blir da hvordan man skal gå frem for å bygge større kontaktlister?

Dette gjør bygging av kontaktlister litt mer krevende enn tidligere, siden gamle løsninger som å kjøpe inn ferdige lister ikke lenger er tillatt. Til gjengjeld vil du også oppnå både langt høyere åpningsrate, og mer positive følelser assosiert med bedriften din, når du faktisk er invitert inn. Spam var alltid en metode som bygget mer på kvantitet enn kvalitet. God e-postmarkedsføring handler om å rette seg mot dem som vil høre fra deg.

Så hva kan du gjøre for å sanke e-postadresser? Her er noen av de mest brukte metodene.

Veldig mange lurer på når man skal sende nyhetsbrev og hva, tidspunkt har å si for om nyhetsbrevet ditt leses eller ikke. Vi har analysert over 200+ millioner nyhetsbrev som er sendt innenfor de to siste årene. Her er hva vår egen statistikk tilsier.

La oss bare ta det for gitt at nyhetsbrevet ditt er tettpakket med gode tilbud og spennende informasjon, og har en tittel i emnefeltet det lukter fugl av. Men hva gjør du nå? Trykker du bare «send» idet du har skrevet ferdig, og håper på det beste?

Nei. Nå må du velge et fast tidspunkt for nyhetsbrevet ditt. Om det så er ukentlig eller månedlig, hjelper forutsigbarhet deg med å gjøre det til et fast, kjærkomment innslag i mottakerens innboks. Det er lettere å gjøre noe til en fast rutine om du vet når det inntreffer. Analyser viser at 23 prosent av alle åpnede e-poster åpnes innen den første timen, og allerede neste time synker åpningsraten med 50 prosent.

Altså må du avgjøre to ting: Hvilken dag skal du sende ut, og når på dagen?

Heldigvis sitter vi i Make på massevis av tall fra vårt eget nyhetsbrev program, og ikke aldri så liten ekspertise. Dette er våre beste tips til deg.

Hvilken dag bør du sende nyhetsbrev?

Det konvensjonelle rådet du ofte finner på internett er å velge dagene midt i uka, særlig tirsdag eller torsdag. Typisk begrunnes det med at de fleste har nok av andre ting å henge fingrene i på mandag, mens ingen har tålmodighet til å lese e-post på fredagene.

Våre tall tilsier noe litt annet.

Først og fremst – fra den beste til den dårligste dagen å sende e-post, er det under 10 prosentpoeng forskjell i åpningsrate. Selve dagen er ikke så viktig. Likevel, for dem som ønsker å optimalisere utsendingene sine, er det smart å holde seg unna helgen.

Ellers er det interessant at fredag rangerer så høyt. Kanskje skyldes det at vi i Norge har litt andre vaner enn USA, hvor de vanlige internett-rådene kommer fra; kanskje skyldes det at vanene våre har endret seg over tid. Skal vi gjette, antar vi at mange her på berget liker å koble av med litt e-post når arbeidsuka nærmer seg slutten.

Hvilket klokkeslett burde du sende nyhetsbrev?

Har du valgt ukedag, er du åpenbart ikke i mål. Nå må du nemlig velge mellom ett av 24 mulige tidspunkter (eller enda flere, dersom du vil være en særing som konsekvent sender e-post klokka 15.38).

Skal vi igjen se på våre egne tall, åpnes de fleste e-poster mellom 13.00–19.00. Deretter følger formiddags-/morgen-tidspunktene, mens de klart færreste åpnes midt på natten, av relativt åpenbare grunner. Topp tre mest populære tidspunkter er 18.00 (7,68 %), 15.00 (7,00 %) og 19.00 (6,86 %) . Det ser altså ut til at vi nordmenn ikke bare liker å lese e-post i slutten av uka, men også på slutten av dagen.

Selv bruker vi følgende tommelfingerregel: Send til samme tidspunkt hver gang, og ikke begynn utsendingen etter klokken 15.00. Det tar flere timer å sende ut en stor ladning med nyhetsbrev, så det bør helst ligge klart i innboksen før klokka åtte om kvelden.

Når er årets beste salgsdager?

Ikke glem hvem du sender e-post til

Det er ett problem med alle tallene og anbefalingene som vi ikke har tatt for oss ennå: De er bare gjennomsnitt.

Det finnes en bedrift for hver eneste målgruppe i verden, og det betyr at det ikke er ett enkelt fasitsvar på når du burde sende nyhetsbrevet ditt. Vi har to råd til deg som ønsker å gå ett skritt videre enn å bare gjøre som noen på internett sier:

• Lytt til magefølelsen

• Test den ut

Du er den som kjenner mottakerne dine best, og har sikkert en viss anelse om hvordan de tilbringer uka og dagene sine. Er du en B2B-bedrift, ønsker du sannsynligvis å treffe mottakerne i arbeidstiden, mens de fortsatt er i jobb-modus. Driver du med fritidstilbud kan det være smart å teste ut kvelds- eller til og med helgeutsendinger.

På samme måte kan det også lønne seg å ta råd du finner på nett med en klype salt. Når alle lærer at for eksempel torsdag klokka to er det beste tidspunktet for e-post, kommer det etter hvert et lass med e-post samtidig, som stjeler oppmerksomhet fra hverandre. Det kan noen ganger lønne seg å være kjerringa mot strømmen, og finne et tidspunkt som ikke har like mange om beinet.

Ikke nøl med å eksperimentere. Bruk analysefunksjonen til ditt e-postverktøy for det den er verdt, og se hvilke utsendinger som får best respons. I beste fall finner du et skikkelig gunstig tidspunkt å sende på; i verste fall har du lært hva du burde unngå.

Til syvende og sist er det hverken dagen eller klokkeslettet du sender ut som er viktigst for å få nyhetsbrevet ditt lest. Fokuser aller mest på å skape godt innhold, og emnetitler som frister mottakeren til å åpne.

Segmentering betyr “del av et hele” og i markedsføringssammenheng innebærer det en del av et marked. Produsentene søker å finne forbrukere som har noe felles som for eksempel behov, interesser og prioriteringer, for så å utvikle og implementere strategier for kommunikasjon og påvirkning. Strategiene består blant annet av tilpasninger i kommunikasjonen og valg av kommunikasjonskanal til de gruppene det enhver tid kommuniseres mot.

Hvorfor benyttes segmentering?

For å lykkes med markedsføring og salg må produsentene tilpasse seg de ulike kundegruppene. Man søker å skape mer ensartede grupperinger der graden av behov og interesse er høyere enn i andre grupperinger og markedet som et hele. At noen er interessert øker alltid sjansen for at et salg kan gjennomføres. Kommunikasjonen tilpasses også for å snakke til segmentet på dets vilkår og premisser.

Et av de mer klassiske eksemplene er kjønnsdelt segmentering.

Hvordan defineres segmentene?

Fellesnevnerne som benyttes for å danne segmenter har tradisjonelt blitt inndelt i fire grupperinger, basert på følgende kriterier: geografi, demografi, psykografi og adferd. Segmenteringskriteriene defineres som regler for hvem som skal inkluderes i segmentet og hvem som faller utenfor. Segmentets størrelse minker etterhvert som flere og flere kriterier blir definert. Et segment er aldri statisk og endringer i en persons status kan føre han eller hun inn eller ut av segmentet. Det er også fullt mulig å lage et segment som baserer seg på en kombinasjon av segmenteringskriteriene for å skape mindre, mer målrettede grupper.

Tradisjonelle segmenteringskriterier

Geografiske variabler inkluderer område, urban/rural, befolkningstetthet, klima, nasjonal, internasjonal. Visse typer produkter har et bredt geografisk marked, mens andre helt helt lokale begrensninger. En lokal bedrift som selger et lokalt, kortreist produkt vil helt klart være tjent med å annonsere i umiddelbar nærhet. “Umiddelbar nærhet” vil også variere med befolkningstetthet og hvor i landet man befinner seg.

Pin mode i lokasjonsmålrettingen i Google Ads vil være en naturlig del av den geografiske målrettingen for en lokal bedrift.

Demografiske variabler inkluderer alder, kjønn, familiestatus, inntekt, yrke, utdanning, familiestørrelse, utdanning, sosial klasse, nasjonalitet. Felles for disse variablene er at de beskriver kvantitative sider ved populasjoner, som størrelse, sammensetning og utvikling. Utdanning, yrke, sosial klasse vil kunne si noe om hvilke midler som er tilgjengelige, men demografiske kriterier sier ingenting om folks motiver, ønsker eller behov. Mennesker i samme demografiske gruppe har heller ikke nødvendigvis de samme interessene.

Livsstil, bruk av fritid, hvordan man lever, holdninger, personlighet og livsstil, meninger, holdninger, verdier, personlighetstrekk. Disse kriteriene kan være vanskelige å definere, måle og jobbe med. Alle som har en hobby trenger dog ofte utstyr for å kunne utøve den.

Lojalitet til en merkevare, brukshyppighet, merkelojalitet. Atferdssegmentering handler om hvordan vi kjøper. Hvor ofte, hvor lojalt og til hvilke anledninger. Kunder som foretar gjentakende kjøp vil for eksempel være en mye mer interessant gruppe enn kunder som har foretatt et eller ingen kjøp. I disse tilfellene kan det være aktuelt å definere et segment for lojale brukere og belønne de med rabattkoder og lignende, gode insentiver.

Eksempel på bygging av et lojalt publikum fra Analytics der mål 10 er definert som et kjøp.

Utvidede segmenteringskriterier

Dette er segmenteringskriterier som varierer fra system til system og tar utgangspunkt i data som blir generert av systemet. Når det gjelder Make så benytter vi kriterier som blant annet registreringsdato, som siste åpnet dato og sist klikket dato. På denne måten kan man for eksempel lage segmenter som inneholder kontakter som ikke har åpnet eller klikket i en e-post etter x dager og automasjonsløp for nye registreringer. Slike systemvariabler er ikke del av den tradisjonelle settet med segmeneringskriterier, men noe man kan benytte i miljøet som segmentene bygges.

Differensiert vs udifferensiert segmentering

Differensiert segmentering er selve tilpasningen som utføres i markedsføringen der man forandrer produktegenskaper, pris, budskap og distribusjonsmetode for å nå de ulike gruppene mest effektivt. Samme produkt vil appellere til de ulike gruppene på forskjellige måter. Noen setter pris på funksjon, andre på farge, mens noen er opptatt av komfort og bekvemhet. Det vil også være naturlig at noen foretrekker å kjøpe det i spesialforretninger, kontra mer generiske butikker.

Identifiserbart – hvem er målgruppen min? Størrelsesmessig tilstrekkelig – er målgruppen stor nok? Stabil – vil målgruppen bestå over tid? Tilgjengelig – hvordan kan målgruppen nås? Nødvendig – vil det føre til flere salg?

Mange benytter seg av udifferensiert segmentering som i praksis vil si at man behandler alle segmentene som ett marked og kommuniserer likt med alle. Ruter er et godt eksempel på en bedrift som benytter en slik strategi.

Bygging av segmenter i praksis – forutsetningene

La oss si at du driver en tjeneste som selger ulike magasiner (Klara, Sporty og Jakt og friluftsliv) og at du nå skal sende ut et nyhetsbrev for Klara Magasin. Målgruppen er definert ved – Attraktive, bevisste kvinner, 40+, som veldig opptatt av helse, velvære og egenpleie. For å besvare spørsmålene over, så vet vi hvem målgruppen er, den er stor og har vært relativt konstant de siste to årene og den kan nås med nyhetsbrev. I og med at datagrunnlaget både inkluderer kvinner og menn med totalt forskjellige interesser er det også nødvendig å differensiere mottakerne, dvs opprette det segmentet vi skal kommunisere mot.

Skjermbildene som brukes er fra Make, men prinsippene for bygging av segmenter vil alltid være relativt like i de fleste systemer som har et slikt verktøy innebygget.

Definering av segmenteringskriteriene – prototyping

Før du begynner å definere disse feltene må du se på hvilke data du har og hva du vet om kontaktene dine.

La oss først sette opp kriterier basert på de dataene som er tilgjengelige:

• Kjønn (gjensidig ekskluderende)

• Alder (gjensidig ekskluderende)

• Interesser (flervalg, inkluderende)

Alle kvinner

OG (som)

Alder > 40

OG (som er)

Interessert i helse eller Interessert i velvære eller Interessert i egenpleie

• Alle kvinner

• Som er over 40 år og

• Som er interessert i helse, velvære eller egenpleie.

Hvis man slår dette samen til en setning vil dette inkludere alle kvinner som er over 40 år og som er interessert i helse, velvære eller egenpleie. Alle andre kontakter som ikke oppfyller disse vilkårene vil falle utenfor.

I Make er tilpassede felt det samme som kriterier. Vi kaller det noe annet fordi vi ikke er en lærebok i markedsføring.

Segmentering: Implementering av prototype i Make.

Logisk OG/ELLER i segmentering

Det er ikke alltid like lett å vite når man skal bruke “OG” og når man skal bruke “ELLER”. I slike tilfeller kan det være behjelpelig å se for seg at “OG” gjør gruppen mindre, mens «ELLER» utvider den. Ved «Og» settes flere kriterier som må oppfylles, mens ved “ELLER” holder det at ett av alternativene er oppfylt.

I eksempelet med Klara magasin så binder OG reglene sammen, mens ELLER kun benyttes innenfor interesser. En kontakt som er en kvinne på 45 år og som er interessert i kultur vil dermed ikke falle inn under segmentet. Grunnen til det er at OG binder sammen kjønn og alder, med interesser. Hvis en av reglene ikke er oppfylt vil man dermed falle utenfor. Denne personen hadde verken interesse for helse, velvære eller egenpleie, og vil dermed ekskluderes, selv om de to første segmenteringskriteriene er oppfylt. Hvis interesser gjør at gruppen blir for liten vil det være naturlig å fjerne det fra definisjon på segmentet, og kun inkludere kvinner som er eldre enn 40 år.

Hvordan skaffe mer data om brukerne?

Får vi går inn på dette bør det nevnes at du må ta hensynet til personvern alvorlig. Det innebærer at brukerne må informeres om hvilke data som samles inn og hvordan disse dataene forvaltes og brukes. Denne informasjonen skal være lett tilgjengelig på det tidspunktet den faktisk samles inn.

Det finnes ulike måter å gjøre dette på, men en universell sannhet foreligger. Du må gi noe for å få noe – man gir bort et eller flere goder for informasjon.

Profil

Erfaringsmessig er ikke dette veldig lett å få til. Noen vil kanskje ha mer målrettet markedsføring, men svært få vil gå inn å oppdatere sin profil, selv om de blir oppfordret til det. Det er mulig å lage det til en slags konkurranse der man kan bruke “sist oppdatert dato” på profilene som en variabel for dermed å kunne trekke en eller flere vinnere.

Konkurranser

Konkurranser er et ypperlig virkemiddel for å samle inn data om brukerne. Innenfor denne konteksten så vil byttehandelen være premier mot informasjon. Når det gjelder konkurranser er at et par ting man kan merke seg. Det første er nok en selvfølgelighet for de fleste – bedre premier gir flere deltakere og mer insentiv til å gi fra seg mer informasjon. Det andre handler om forventning. Å holde konkurranser i perioder der det forventes gir mer avkastning enn mer eller mindre tilfeldige datoer. I Julekalender-perioden vil det være mye større konkurranse om oppmerksomheten fra andre tilbydere, men det er ikke slik at konkurransene ekskluderer hverandre helt. Mange potensielle kunder deltar på mange kalendere i advent perioden.

Medlemskap, lojalitetsprogram og kundeklubb

For å skape lojalitet er tiltak som skaper en viss grad av tilhørighet og ikke minst genererer fordeler, en helt vanlig fremgangsmåte. Husk at man for eksempel ikke trenger et stort medlemsgrunnlag for å danne en kundeklubb. Når det gjelder partneravtaler med andre aktører så vil nok medlemsmassen være av betydning, men hvis det er du selv som gir fordelene så vil jo det ikke involvere noen eksterne kilder som stiller krav til omsetning og lignende. Essensen i dette er tross alt at man ønsker å skape en kundemasse som foretar gjentakende periodiske kjøp.

En essensiell innføring i e-postmarkedsføring – det kraftigste markedstiltaket nettet har å tilby.

Det finnes to leirer innen digital markedsføring: De som mener e-post og e-postmarkedsføring er avleggs, og de som vet hva de snakker om.

Selv om e-post ikke lenger er et ungt medium, ser effekten ikke ut til å avta. Stikk i strid med det en kanskje skulle tro, øker effektiviteten årlig. Noe har nok å gjøre med smarttelefonen, og hvor ofte vi slavisk sjekker innboksen når vi har den med oss overalt. Uansett årsak er det noe du må passe på å utnytte som markedsfører.

Vi skal ta for oss noen av de største fordelene med e-postmarkedsføring, og deretter gi en innføring i de grunnleggende aspektene du burde kunne før bedriften din satser. Hvem retter du deg mot? Hva slags e-post bør du sende? Og hva måler du?

Les videre, og vi skal gi deg svarene du trenger.

Enorme fordeler med e-postmarkedsføring

E-post er konsekvent strategien med høyest ROI, og 38:1 er et vanlig, relativt konservativt estimat for hvor mange kroner du får tilbake for hver krone investert. Faktisk blir dette for noen et problem, og stikker kjepper i hjulene fra å tjene enda mer; det lille de investerer gir såpass stor gevinst at de ikke innser at ved å satse større, kunne de fått enda mer tilbake.

Innboksen er også et av de få fristedene som gjenstår på internett, hvor du kan nå kunder og leads uten å måtte navigere algoritmer og krav fra Google, Facebook eller Youtube. E-postmarkedsføring gir deg en direkte kommunikasjonskanal, der du selv eier kontaktlistene dine.

Ikke nok med det, men om målet er å selge, er e-post den kanalen soleklart flest ønsker å motta tilbud gjennom. 72% av de spurte i en undersøkelse svarte at de ville ha tilbud gjennom e-post. For sosiale medier var tallet under 20%. Faktisk er hovedgrunnen til at mange abonnerer på nyhetsbrev nettopp for å motta tilbud. E-postmarkedsføring er unikt i at mottakerne ofte vil at du skal promotere til dem.

Hvem burde du sende e-post til?

E-post er en kanal som krever at du inviteres inn, så det betyr å innhente e-postadresser fra frivillige mottakere. Særlig etter at GDPR trådte i kraft i 2018, er dette livsviktig for seriøse bedrifter. Du kan ikke kjøpe ferdige kontaktlister og sende e-post til hvem som helst, uten å potensielt motta store bøter.

Det betyr at det er to hovedgrupper som du burde adressere i e-postmarkedsføringen din:

• Eksisterende kunder

Alt du trenger å gjøre er å oppfordre til å legge igjen e-postadressen samtidig som kunden gjør et kjøp. Dermed kan du sende informasjon, blogginnlegg og tilbud med jevne mellomrom, og bygge et sterkere forhold som gir gode muligheter for mersalg. Les også: 8 tiltak du kan implementere for å utvide dine kontaktlister.

• Nysgjerrige leads

Ved å ha et påmeldingsskjema for nyhetsbrev på nettsiden, eller be følgere på sosiale medier om å oppgi litt kontaktinformasjon for å delta i konkurranser, kan du få relevante leads til å abonnere på e-post fra deg og bedriften. Om ikke de kjøper med én gang, er det stor sannsynlighet for at de vil gjøre det etter hvert.

Det er smart å segmentere listene dine, altså å dele dem inn i forskjellige undergrupper. Det er lett å sende ut personalisert e-post, i motsetning til for eksempel å skulle endre bedriftens sosiale-medier-profil ut fra hvem som besøker den.

Et godt eksempel er inatur.no, som er en markedsportal for jakt, fiske og hytteferier. Her kan abonnentene på nyhetsbrevet velge om de er interessert i e-post om alle tre, eller kun ett av områdene. Sportsfiskere vil ikke nødvendigvis være særlig interessert i oppdateringer om elgjaktsesongen, og omvendt.

Hva slags e-post burde du sende?

E-postmarkedsføring kommer i mange varianter, og ikke alle e-poster du sender ut har samme funksjon. Noen er direkte tilbud, mens andre handler mer om relasjonsbygging, å tilby egenverdi til mottakeren, eller å minne om noe de kanskje har glemt.

Under er noen av de mest effektive e-postene du burde benytte deg av:

Nyhetsbrev

En av de vanligste, og mest effektive formene for e-postmarkedsføring. Dette er rett og slett en fast «publikasjon» som kan komme alt fra hver uke til hver måned, fylt med nyheter, populære blogginnlegg eller tilbud. Det bidrar til å holde bedriften friskt i minne, skape verdi for mottakeren, og oppfordre til kjøp – avhengig av hva det inneholder.

Enkelttilbud

Har dere et nytt produkt, spesialtilbud, workshop eller et spesielt omfattende stykke innhold, kan dette være en veldig populær e-post å motta for mange. Presenter tydelig hva dere har å tilby, hvilke verdier det vil gi mottakeren, og inkluder bilder samt en fristende knapp, lenke eller rabattkode som oppfordrer til handling.

Velkommen

Når noen melder seg på mailinglisten deres er det bare høflig å ønske dem velkommen. Sleng gjerne med en lenke eller to til innhold som dere tror mottakeren vil sette pris på, eller viktige instruksjoner for neste skritt. Dette er en superenkel måte å bygge gode relasjoner på, så det er dumt å la den glippe.

Ordrebekreftelse

Gjør det til en vane å sende ut en automatisk e-post for å bekrefte at mottakeren har fullført et kjøp, slik at han eller hun slipper å bekymre seg for at det ikke ble prosessert riktig. Dersom noen har lastet ned innhold, burde dere også sende dette på e-post, slik at det er lett tilgjengelig også i fremtiden.

Lead nurturing

Dersom dere følger med på kontaktenes handlinger, ut fra hva de laster ned, kjøper eller leser på nettsiden, er det smart å følge opp med noen såkalte «lead nurturing»-e-poster. Dette er spesielt utplukket innhold eller tilbud, som dere anslår vil treffe godt for personer som lastet ned X innhold, eller kjøpte Y produkt, i håp om å inspirere til videre kjøp.

Intern e-post

Et e-postverktøy er ikke utelukkende for kunder, men kan også brukes til å holde egne ansatte oppdatert på hva som skjer i selskapet. Særlig for større organisasjoner gjør dette informasjonsformidling mye lettere, enten det er snakk om nye kunder, kompetansehevingsplaner eller firmaets julebord.

Viktige parametre å måle innen e-postmarkedsføring

For alltid å kunne forbedre strategien din, burde du ha rutiner for å analysere hvordan e-postmarkedsføringen din presterer. Heldigvis er ikke dette vanskelig. De aller fleste seriøse e-postverktøy vil la deg lese disse tallene, siden kontinuerlig læring er en så stor del av strategien.

Disse fire parametrene gir et godt utgangspunkt for å måle resultatene av e-postmarkedsføringen din:

• Bounce rate – Hvor stor andel av e-postene du sender ut, ender aldri opp i innboksen til mottaker?

• Åpningsrate – Hvor mange som mottar e-posten, åpner den faktisk? Vi anbefaler å sikte mot 20–30 prosent åpningsrate.

• Klikkrate (CTR) – Hvor mange som mottok e-posten, fulgte minst én av de vedlagte lenkene? Fem prosent er faktisk et helt kurant tall.

• Avmeldingsrate – Den gjennomsnittlige prosentandelen som velger å melde seg av. Du vil helst ligge under 0,5 prosent.

E-postmarkedsføring for viderekomne

Mange bedrifter klarer seg fint med et nyhetsbrev og gode tilbud på e-post. Men skal du ta e-postmarkedsføringen ett skritt videre, kan du også vurdere å ta i bruk mer avanserte metoder. Dette er ting du først og fremst burde begynne med etter at du har det grunnleggende på plass.

Automasjon og triggere

Mer omfattende digitale kampanjer bruker ofte lange, automatiske løp med e-post tilpasset forskjellige mottakere og hvor i kjøpsreisen de befinner seg. Den enkleste varianten som nesten alle kan ta i bruk, er rene triggere , som betyr at én handling leder til én e-post – for eksempel et kjøp eller en påmelding.

En trigger kan også være mer avanserte ting du selv definerer, som at det har gått X uker siden mottakeren sist åpnet en e-post du sendte, eller at hun forlot en vare i handlekurven på nettbutikken.

Skal du virkelig kjøre dette løpet helt ut, kan du sette ut et helt tre av forskjellige alternativer, der én handling leder videre ned én av flere grener. Klikker mottakeren én link kommer en annen e-post om tre dager, enn den han ville fått dersom han fulgte en annen, eller ikke klikket i det hele tatt.

A/B-testing

For deg med store kontaktlister (10 000 eller flere mottakere), er A/B-testing en smart måte å teste forskjellige grep og se hvordan de presterer i forhold til hverandre. Lurer du på om faktabaserte emnefelter leder til høyere åpningsrate enn dem som spiller på følelser? Om .gif-illustrasjoner gir større klikkrate enn fotografier? Eller kanskje en blå bakgrunnsfarge gir større engasjement enn en grønn?

Små ting kan gi store utslag, og dette er måten å teste det på. Bare husk at du må ha et relativt stort utvalg å sende til for at du skal kunne lese noe relevant ut av tallene, og at du kun burde gjøre endringer i én variabel av gangen.

Det er lite som er så surt som å sende et godt nyhetsbrev rett i søppelbøtta til mottakerne.

Alle vet at et nyhetsbrev av verdi ikke er skrevet i en håndvending. Først har du funnet temaet som gir mottaker mest mulig verdi, så har du sikret at alt er som det skal i nyhetsbrevet – blant annet at alle lenker funker, lesbarheten er like god på mobil som desktop og at det har vært gjennom en streng språkvask. Nå er alt ferdig, og du trykker send. Like etter får du tilbakemelding om at det har havnet rett i mottakers spam-mappe.

Hva er egentlig spam?

Spam, som på norsk heter søppelpost, defineres av Wikipedia som uønsket masseutsendt reklame på internett og blir særlig brukt om uønsket reklame på e-post.

De fleste oppfatter spam som reklamepost de mottar uten å ha akseptert det på forhånd. I Norge er det også forbudt å sende spam. Dette er regulert i Markedsføringsloven § 15.

… og hvorfor havner nyhetsbrevet ditt der?

Det finnes et hav av spam-filtre på markedet og alle har ulike regler for hvordan e-post blir markert som spam. Når spam-filteret sjekker nyhetsbrevet ditt, bruker det forskjellige regler; oppfyller e-posten én eller flere av disse reglene får du spam-poeng. Jo flere poeng, jo større er sjansen for at e-posten blir flagget som spam av spam-filteret, og havner i søppelpost.

Hvert enkelt spam-filter siler e-post på sin egen måte, og har forskjellige barrierer for hvor mange spam-poeng en e-post må ha for å bli flagget som spam. Det betyr at et nyhetsbrev du har skrevet fint kan passere ett spam-filter, men bli flagget av et annet.

Reglene til spam-filtrene

Hva som gir deg spam-poeng endrer seg over tid. Listene med regler vokser og justerer seg stadig. Dette gjør de blant annet ved å basere seg på hva folk markerer som spam i innboksen sin. I tillegg synkroniseres filtrene opp mot hverandre for å dele nye regler.

Det finnes ingen fullstendig oversikt over reglene, men vi har laget en liste over hva du bør gjøre for å unngå spam-poeng så godt det lar seg gjøre:

• Pass på at nyhetsbrevet ikke har et stort bilde og ingen eller lite tekst (ideelt sett 60/40 – 80/20 tekst/bilde).

• Ikke bruk spam-ord som: Gratis / Klikk her! / Spar 70% – hverken på norsk eller engelsk.

• Unngå bruk av dato i emnefeltet.

• Unngå tegn som kan oppfattes som spam, for eksempel: !! #$%&.

• Ordet «Test» i tittelfeltet gir fort spam-poeng.

• Ikke bruk for stor skriftstørrelse.

• Aldri ha bare store bokstaver i e-posten eller emnefeltet.

• Hold emnefeltet kort (mellom 35 og 50 tegn).

• Ikke bruk for mange farger på teksten.

• Pass på at det ikke er samme farge på tekst og bakgrunn.

• Alltid sjekk at det ikke er glemt test-tekst i e-posten («Lorem ipsum…»).

• Hvis nyhetsbrevet beskriver en mulighet som er for god til å være sann, markerer folk det raskt som spam.

• Unngå å bruke gratis e-postadresser som Gmail og Hotmail som avsender.

• Bruk en egendefinert e-postadresse knyttet til nettsidedomenet.

• Forsikre deg om at nettsiden er oppe og går.

• Ikke kjøp, lån eller kopier en tredjeparts kontaktliste.

• Samle inn din egen kontaktliste via opt-in fra nettsiden. Vi anbefaler dobbel opt-in.

• Bounce bidrar til spam-poeng. Gjentatte utsendelser til adresser som bouncer vil gi dårligere leveringsrate.

En annen ting som er veldig viktig når du bruker et nyhetsbrevsystem til å sende ut e-post, er å verifisere avsenderdomenet ditt slik at leverandøren kan sende på vegne av deg. Dette gjøres med noe som heter DKIM og SPF. Følger du beste praksis i nyhetsbrevet ditt, vil domenet ditt bygge seg opp et godt rykte, og det blir lettere å nå fram.

Spam-test

Selv om du har fulgt denne listen til punkt og prikke, er det fremdeles ikke sikkert at du har gjort nok for å passere alle spam-filter. Det er imidlertid ikke din feil, for filtrene har så mange forskjellige regler at det nærmest er umulig å ikke bli tatt på én av dem. Faktisk viser det seg at 70 prosent av alle e-poster har minst én spam-relatert utfordring som kan påvirke leveringsraten.

Dette er grunnen til at det er viktig å teste nyhetsbrevet i en spam-test. Denne vil gi deg tilbakemelding på hvorvidt spam-filter vil flagge e-posten din og sende den rett i søppelpost. Testene ser på alle de reglene vi har listet opp, i tillegg til å se på avsenderdomenets omdømme.

Vi mennesker kan luke ut det aller meste, og vi blir bedre og bedre jo mer vi jobber med det, men testen finner det vi går glipp av med det blotte øye. Å kjøre en test på nyhetsbrevet, sikrer at du har så mye informasjon som mulig om spam-filtrene og hva du eventuelt ikke har fått luket bort av regelbrudd.

Med mindre du har en veldig god grunn til å velge sosiale medier, anbefaler vi at du satser på e-postmarkedsføring. Det er både enklere og mer effektivt.

Før vi starter – dette er ikke et angrep på markedsføring gjennom sosiale medier. Det er et fint tiltak blant mange, men det som ofte skjer er at mange ønsker seg likerklikk og delinger, og glemmer å måle faktiske salg. Det er ikke så rart at mange tenker at sosiale medier er veien å gå. De er nyere og mer trendy, mens det kan føles som e-post har eksistert siden tidenes morgen.

Det er bare det at om du ser på de faktiske tallene, nekter e-post å slutte å prestere. E-postmarkedsføring er selve ryggraden til Amazon, og du blir ikke verdens rikeste mann ved å være dårlig på markedsføring.

Under følger fem av de viktigste grunnene til at e-postmarkedsføring fungerer så godt som det gjør. God lesning!

1. E-post har høyere klikkrate

Derek Halpern er et navn som ringer ut for mange som er interesserte i digital markedsføring, og han brukte sine egne kanaler for å gjøre et interessant eksperiment. Han delte den samme lenken via Twitter og e-post, og resultatene talte for seg selv: E-posten genererte 25 ganger flere klikk.

Mailmunch kan vise til følgende tall for engasjement (sammenlagte klikk, kommentarer, retweets og så videre):

• E-post: 3,57%

• Facebook: 0,07%

• Twitter: 0,03%

Hvorfor er det slik?

Svaret er sammensatt, men det har nok mye å gjøre med at det krever litt mer engasjement å melde seg på en mailingliste, så du får også mer engasjerte følgere på e-post enn på for eksempel Facebook. Dessuten er det nok langt lettere for mange å scrolle forbi noe på Facebook eller Twitter, enn det er å la en e-post ligge uåpnet i innboksen. Ikke minst er e-post mer akseptert som en salgskanal. I sosiale medier kan det gjerne føles mer invaderende, eller bare uinteressant.

2. Du eier faktisk kontaktene dine

Skal du reklamere via sosiale medier, er du avhengig av å blidgjøre (skiftende og tidvis svært obskure) algoritmer for å nå frem til potensielle kjøpere. Endringer kan plutselig sende tiltakene dine nedenom og hjem, og i verste fall kan til og med brukerne forlate plattformen. E-postlistene tilhører deg alene, hvilket betyr at du kun trenger å fokusere på å sende følgerne stoff de vil ha, uten også å måtte appellere til robotene som styrer hva som slipper til og ikke.

Det er anslått at bare 6% av følgerne dine faktisk får innholdet du legger ut opp i feeden sin på Facebook. Husk – dette er folk som bevisst har trykket «følg denne siden»!

Så lenge du unngår å markeres som spam, når alltid e-posten fram. Det resulterer i et medium der 20–40% åpningsrate er et helt realistisk mål å sikte mot.

3. E-postmarkedsføring koster mindre

Hvordan når du så fram til flere enn 6% av følgerne dine på Facebook?

Du blir nødt til å punge ut.

Jo flere du vil ut til, jo mer må du betale. Sånn er forretningsmodellen. E-post har ingen forretningsmodell på samme måte, så det koster langt, langt mindre.

Les også: 6 viktige spørsmål du bør stille før du velger nyhetsbrevleverandør

4. Du får mer igjen for pengene du bruker

E-postmarkedsføring holder fremdeles stand som et av de kraftigste verktøyene for digital markedsføring. Ifølge Litmus er nyhetsbrev uovertruffen når det kommer til ROI (return on investment). Vi snakker opp mot 36 ganger innsatsen. Bruker du en krone på e-postmarkedsføring, kan altså 36 kroner komme i retur.

Til sammenligning kan vi se på hva markedsførere mener om sosiale medier: 34 % av markedsførerne sa at de var usikre på å måle avkastningen av markedsføringstiltak på sosiale medier. Noe av grunnen er nok at sosiale medier er en vanskeligere kanal å utnytte optimalt enn e-post, men om det finnes en enkel kanal som gir en masse gevinst tilbake, hvorfor bruke den vanskelige?

5. Lettere å personalisere e-post

Noe av den store fordelen med digital fremfor tradisjonell markedsføring, er at det er langt enklere å nå ut til de eksakte menneskene du vil nå. Du kan for eksempel annonsere til forskjellige skreddersydde publikum på Facebook, men selve bedriftssiden din er likevel den samme for alle. Dessuten krever det mye prøving og feiling – og penger. Twitter er det bare å glemme.

Når du markedsfører bedriften via e-post, kan du enkelt få folk til å oppgi sine interesser og andre viktige kjennetegn når de melder seg inn, og du kan sende ut vidt forskjellige nyhetsbrev til forskjellige lister. Du kan til og med personalisere helt ned til enkeltindividet via flettekoder og atferdshistorikk – for henholdsvis nybegynneren og eksperten.

Når bør du bruke sosiale medier?

Vår anbefaling er altså soleklar – bruk e-post. Likevel har sosiale medier sine bruksområder, og det kan fungere svært godt som første skritt til å sanke inn folk til e-postlistene dine. Dessuten gir sosiale medier deg muligheten til å gå viralt, noe som ikke går an via e-post. Det hører dog til sjeldenhetene, så pass på at du tenker realistisk i stedet for å satse på drømmescenarioer.

Skal du virkelig jobbe smart med markedsføring, gjelder det å kombinere forskjellige tiltak på en måte som er optimal for nettopp din bedrift.

Men – begynn med e-post.

E-post-guru Karl Philip Lund forklarer hva norske nettbutikker kan lære av Barack Obama og Jeff Bezos.

Karl Philip Lund er rådgiver i Inevo, og har blant annet jobbet som markedsfører for Norwegian og levert tjenester til Amazon. I 2008 detaljundersøkte han internettstrategien til Obama, noe som resulterte i en svært interessant artikkel kalt Den perfekte internettstrategi, som igjen ledet til at Arbeiderpartiet søkte hans hjelp under valget 2009. E-post var en nøkkelfaktor.

Lund er kanskje en av Norges største forkjempere for e-post, men ikke alle lytter til det han har å si. Han poengterer at svært få nordmenn faktisk forstår verdien av e-post som markedsføringskanal:

– Jeg satt i et panel sammen med flere toppledere i reiselivsbransjen, og fortalte at de største nettbutikkene får mesteparten av inntektene sine fra e-postmarkedsføring. De lo! For meg var det en aha-opplevelse, at det er reaksjonen man får.

Lite kunnskap om e-postmarkedsføring

Jeff Bezos, grunnleggeren av Amazon.com, veltet i 2017 Bill Gates av tronen som verdens rikeste mann. Lund påpeker at suksessen i stor grad er bygget på e-post.

– Et av de første prosjektene jeg jobbet med etter studiene var e-postmarkedsføring for Amazon. For de som har fulgt Amazon, er jo det verdens ledende nettbutikk, og Bezos kalles en «email marketing mastermind»! Helt fra starten av har han vært hekta på e-post. Derfor synes jeg den negative reaksjonen man får fra norske toppledere er så fascinerende.

Lund forteller om to ansatte i Inevo som skrev bacheloroppgave om e-postmarkedsføring, og i den forbindelse intervjuet mange av Norges største bedrifter. Kunnskapsnivået viste seg å være labert.

– Det var helt utrolig lite bevissthet rundt e-postmarkedsføring, og det rimer ikke med de faktiske tallene. Superoffice refererer i sin blogg til et studie av Direct Marketing Association som viser at for hver dollar du investerer i e-post, får du 40 dollar tilbake. Det er over dobbelt, kanskje tre ganger så bra som sosiale medier! Jeg sitter med tall fra veldig mange nettbutikker, og e-post er den mest lønnsomme aktiviteten. Dessuten er du ikke avhengig av Googles eller Facebooks algoritmer. E-post er en av de få kanalene der du kan kommunisere direkte med kunden.

Hvordan begynne med e-postmarkedsføring?

Om nivået i norske bedrifter er så lavt, hva er det første nybegynnere på e-post burde gjøre?

– Begynn å samle inn e-postadresser fra alle kanaler: i butikk, på nett, i kampanjer, fra artikler og popups med påmeldingsskjema når noen forlater nettbutikken din. Deretter må du begynne å måle. Øyeblikket du logger inn på Google Analytics og ser på trafikkildene, har du egentlig kommet lenger enn de fleste.

Det mest naturlige å starte med vil være et nyhetsbrev, som Lund beskriver som den enkleste, mest grunnleggende formen for e-postmarkedsføring. Så kan du bli mer kreativ etter hvert. Men hvor ofte bør nyhetsbrev sendes ut? Lund mener det er stor takhøyde her:

– Folk har en utrolig stor toleranse for å motta e-post de har bedt om. Det er typisk at folk sier at de ikke liker e-post, mens atferden deres viser det motsatte, og at det faktisk selger sinnsykt bra. Hvis de får to–tre e-poster i uka, kan det godt hende de går to–tre uker uten å åpne, for så å plutselig åpne den og handle. Det blir en form for merkevarebygging: E-postene er en påminnelse om at du eksisterer, og når mottakerne får et behov, handler de.

Ellers handler det om å finne enkle tiltak som også gir høy verdi. Lunds beste eksempel er Derek Sivers fra CD Baby, som brukte 20 minutter på å skrive en leken og fascinerende tekst til e-posten alle fikk etter å ha kjøpt en CD på nett. Den gikk så viralt at du får nesten 20 000 treff ved å søke på den i Google, og førte til tusenvis av nye kunder.

Transaksjonsbasert e-post

Skal du ta skrittet videre fra nyhetsbrev, er Lunds anbefaling å fokusere på transaksjonsbasert e-post. Det betyr at du utnytter informasjonen kundene gir deg gjennom hva de kjøper eller hvordan de bruker tjenesten.

– Dette er jo sånn Amazon jobber: Hvis du har kjøpt tre bøker, og de ser at 3000 andre har kjøpt de samme tre bøkene, så kan de sende en e-post med tilbud på den fjerde boka de 3000 kjøper. Da begynner du å bruke data veldig riktig.

Han trekker også fram et annet eksempel basert på egen erfaring:

– Treningskjeden EVO har ubemannede treningssentre hvor du slipper inn ved hjelp av en digital brikke. Dermed kan de sende ut e-post basert på treningshistorikken din – for eksempel ved å tilby en gratis PT-time til dem som trener innimellom, men ikke har rukket å gjøre det til en vane ennå.

Vær til stede der kunden er

E-post åpner helt klart for mange smarte løsninger, men det ligger noen ganske åpenbare kjensgjerninger i bunn:

– Det er jo egentlig tradisjonell markedsføring: Finn ut hvem kunden er, hva de vil ha og gi dem det. Markedsføring handler dessuten om å være der kunden er. I dette reiselivspanelet jeg deltok i, satt disse ledertypene og sa at e-post er noe ingen bruker lenger – at det bare er spam. Så jeg spurte salen: «Hvor mange her har sjekket e-post mer enn ti ganger i dag?» Så godt som alle rakk opp hånden.

Lund smiler.

Et nyhetsbrev er kun så effektivt som evnen din til å lære av det. Dette er tallene du burde se på.

Én av de mange grunnene til at e-postmarkedsføring er så effektivt, er at det er mye enklere å måle faktisk effekt. Dersom din bedrift lager nyhetsbrev, er det dermed et enormt tap om du bare sender det ut og håper på det beste. Du burde hele tiden se nøye over hvordan leserne interagerer med nyhetsbrevet ditt, og tilpasse deg ut fra det du lærer.

Heldigvis kommer så godt som alle plattformer for e-postmarkedsføring med enkle verktøy for å måle de viktigste parametrene. Vi skal derfor ikke snakke så mye om hvordan du måler, men heller hva du burde måle, og hva det kan fortelle deg om nyhetsbrevets effekt.

Åpningsrate

Åpningsraten er egentlig akkurat det den høres ut som – hvor stor prosentandel av de som mottar nyhetsbrevet, som åpner det. Om du er ute etter synlighet og oppmerksomhet, er dette blant de viktigste parametrene, som for eksempel hvis du vil at leserne skal få med seg en nyhet, eller lese en bloggartikkel.

30–35% er gode tall å sikte mot for åpningsrate. Merk at åpningsraten kan være litt upålitelig, siden den måles ved at leserens maskin laster inn et bittelite usynlig bilde lagt ved i e-posten. Om ikke bildet lastes inn, oftest fordi leseren har skrudd av bilder i e-postklienten sin, vil den ikke telles som åpnet.

Klikkrate (CTR)

Klikkraten (CTR, eller click-through-rate) er et mer pålitelig parameter å måle, og er et tall på hvor mange av dem som åpnet e-posten din som også klikket på minst én av de vedlagte lenkene. Så lite som 5% (altså 20% av en god åpningsrate igjen) er faktisk et godt tall å sikte mot her.

Konverteringsrate

Dersom du ønsker å oppnå en bestemt handling, som å fylle ut et skjema, eller å kjøpe et produkt, er konverteringsraten det du måler. Dette måles som antallet som gjør handlingen du ønsker, delt på alle som har åpnet e-posten din. Naturlig nok vil dette igjen være et mindre tall enn klikkraten din.

Om du selger et produkt eller en tjeneste er rabattkoder ofte den enkleste metoden å måle konverteringsrate på. Da trenger du bare å se hvor mange av salgene som har benyttet seg av koden fra nyhetsbrevet ditt.

Bounce rate

Alle de foregående tallene går på hvor mange av dem som åpner e-posten din, som utfører en viss handling. Men hva om e-posten din ikke når fram i det hele tatt? Dette er bounce rate, som betyr antallet av utsendte e-poster som aldri når fram, eller nettopp bouncer (returnerer).

En soft bounce har som regel å gjøre med midlertidige omstendigheter, og disse kan sendes på nytt. Typiske grunner til soft bounces er at e-postserveren er nede, mottakerens innboks er full, eller at han har satt opp et autosvar mens han er på ferie.

En hard bounce betyr at e-postadressen ikke lenger er i bruk, og følgelig burde slettes fra listene dine. ISPer (internettleverandører) vil nemlig plukke opp avsendere som opplever mange hard bounces, og lettere merke dem som spam-avsendere. Det kan sette en stopper for hele nyhetsbrevkampanjen din.

Opplever du problemer med bounce raten din, kan en smart løsning være å bruke en norsk nyhetsbrevleverandør. Leverandører av nyhetsbrev har som regel god dialog med ISPer fra sitt eget land, så eventuelle problemer vil løses kjapt.

Avmeldingsrate

En annen kjent problemstilling blant avsendere av nyhetsbrev, er når leseren selv velger å avbryte abonnementet. Hvis du har en høy avmeldingsrate (0,2–0,5 % eller mer), tyder det på at abonnentene ikke opplever nyhetsbrevet ditt som veldig interessant, eller i verste fall som spam.

For å unngå at dette skjer, anbefaler vi å legge ved noen spørsmål om hvorfor abonnenten melder seg av som en automatisk del av avmeldingsprosessen. Her vil folk sjelden legge mye imellom, så det er en god (om potensielt litt smertefull) måte å høre nøyaktig hva du kan gjøre bedre.

Les også: Nyhetsbrev gir deg mest for pengene

Bruk kunnskapen til å lage bedre nyhetsbrev

Ved å se på disse forskjellige tallene, kan du altså få en bedre oversikt over hvor du lykkes, og hvor du kan forbedre din e-postmarkedsføring. Sliter du med åpningsraten er det smart å legge mer jobb i spennende emnefelt, mens konverteringsraten nok har mer å gjøre med at tilbudene ikke oppleves spesielt relevante eller fristende. En svak klikkrate kan ofte skyldes svake CTA-knapper.

Noen vil nok også ønske å eksperimentere med A/B-testing, og det er en fin mulighet til å lære mer om hva som fungerer og ikke. Likevel er det viktig å merke seg at du er nødt til å ha en ganske stor mailingliste for at informasjonen du henter fra A/B-testing skal være noenlunde pålitelig. En utsending til 10 000 personer burde være minimum. Har du en liste på 1000 stykker, vil rundt 300 av dem åpne e-posten (hvis du er heldig), og 10–20 av dem igjen følge en lenke. Det blir ikke akkurat et representativt utvalg.

A/B-testing fungerer altså best for dem med store mailinglister, og krever dessuten at du gjør svært små endringer av gangen, og justerer for ytre påvirkningsfaktorer. Det er absolutt en fin måte å teste ut for eksempel plasseringen av en viktig lenke, men vår erfaring er at færre faktisk trenger å A/B-teste nyhetsbrevene sine enn det mange artikler på nett kanskje gir inntrykk av.

Det viktigste er at du ser på tallene og hva de kan fortelle deg – ofte er de allerede ganske klare i sin tale.

Informasjonsmengden er enorm, og generiske e-poster drukner i innboksen. Pene utsendelser alene er ikke nok, og mottakeren forventer relevans.

Så hvordan skaper du oppmerksomhet og gjør budskapet personlig?

I denne artikkelen viser vi hvordan du kan bruke verktøyene i Make til å personalisere e-postene dine, og gjøre kommunikasjonen mer treffsikker og effektiv.

1. Ingen personalisering uten data: slik skaper du grunnlaget

Du kan ikke tilpasse innhold til mottakeren hvis du ikke vet noe om dem. Data er grunnlaget for personaliserte utsendelser.

2. Segmentering: Nøkkelen til relevant kommunikasjon

Når du har data, kan du begynne å lage segmenter: grupper av mottakere som har noe til felles. Segmenter i Make oppdateres automatisk basert på regler du setter opp.

3. Automatiser kundereisen: bygg relasjoner uten manuelt arbeid

Når datagrunnlag og segmentering er på plass, kan du automatisere hele kundereisen. Du designer bare flyten én gang når det passer deg, så sendes utsendelsene av seg selv til riktig tidspunkt.

4. Dynamisk innhold: Personalisering uten dobbeltarbeid

Blir det mer jobb når vi lager flere segmenter, fordi man må lage ett nyhetsbrev per segment?

Nei. Her skjer magien: Med dynamisk innhold kan du sende én og samme e-post, som automatisk tilpasses ulike mottakere basert på hvem de er og hva du vet om dem.

Resultatet er mer relevant kommunikasjon, uten mer manuelt arbeid.

Oppsummert: Fra masseutsending til målrettet dialog

Datainnsamling gir innsikt om mottakeren. Segmentering sørger for riktige målgrupper. Automatisering sender til riktig tid. Dynamisk innhold sørger for relevant innhold.

Når du setter disse fire elementene i system, går du fra massekommunikasjon til ekte dialog. Du bygger relasjoner, øker resultatene og sparer tid underveis.

Det er ingen tvil om at e-postmarkedsføring er effektivt. Men du har kanskje opplevd å sette deg ned for å lage nyhetsbrev og umiddelbart blitt litt overveldet – for hvor skal du egentlig starte? Kanskje særlig hvis du jobber med et nyere merke eller produkt.

De gode nyhetene er at e-postmarkedsføring aldri har vært enklere, og at vi har samlet 10 knallgode nyhetsbrevtips for å hjelpe deg å lykkes. Aller først: Noen enkle triks som kan gjøre e-postmarkedsføringen din mer effektiv og virkningsfull:

• Hold det kort og godt. Folk blir lei av å lese lange e-poster. Bruk mellom 60 og 200 ord.

• Folk elsker bilder, spesielt innen e-postmarkedsføring. Vis bilder av produktene eller tjenestene dine.

• Dokumenter utsagnene dine. Del lenker eller vis til uttalelser fra eksperter i bransjen, positive anmeldelser eller påvirkere som bruker merkevaren.

• Folk vil vite hvor de skal gå videre etter å ha lest innholdet ditt. Og siden e-poster vanligvis åpnes på mobile enheter, må du oppgi en tydelig CTA (call to action) på slutten av hver e-post. Enten det er til en produktside eller nylig produsert innhold på nettstedet.

Oppsummert

E-postmarkedsføring er fortsatt en av de mest effektive måtene å markedsføre, bygge relasjoner med kunder og generere salg på. Grip muligheten!

E-post er den markedskanalen som gir høyest Return on Investment (ROI) mot eksisterende kundebase. Fordelen med e-postmarkedsføring kontra andre tradisjonelle kanaler er at du ser effekten umiddelbart. Når du nå skal starte med e-postmarkedsføring er det viktig å benytte seg av et program som er designet spesielt for dette. Med litt planlegging vil e-postmarkedsføringen etter hvert bli en helt naturlig del av din kommunikasjons- og markedsføringsstrategi.

E-post har lav kostnad

Det er meget billig å sende ut nyhetsbrev sammenliknet med annen markedsføring, noe som senker kostnaden for dine konverteringer. E-postmarkedsføring er per i dag den mest lønnsomme aktiviteten man kan gjøre på internett.

E-post har høy responsrate

I snitt åpnes mellom 20-25 % av alle nyhetsbrev. Vær klar over at det eksisterer ganske høye mørketall da de e-postklientene som har forhåndsvisning (som Outlook, Apple Mail, Entourage osv.) vil motta budskapet selv om de ikke «åpner» nyhetsbrevet i et eget vindu eller klikker på linker. Ca 10% av alle mottakerne klikker på en eller flere linker i brevet. Annen DM utsendelser ligger på 1% responsrate.

Enkelt å utføre - med et brukervennlig verktøy

Make Nyhetsbrev har en såkalt «drag and drop» malbygger hvor du kan dra inn forskjellige elementer bestående av bilde- og tekstkombinasjoner inn i e-posten. Så skriver du inn tekst, legger inn linker og laster opp bilder som autoskaleres. Tanken er at du lett skal kunne lage profesjonelle HTML-nyhetsbrev uten å måtte ha grafisk kompetanse. Enklere blir det ikke.

E-post gir målbar respons

Etter hver utsendelse av nyhetsbrev får man detaljert statistikk på hvem som åpner brevet, hvem som klikker på de ulike linkene, hvilke adresser som «bouncer» (ikke fungerer) og hvem som melder seg av listen. Dette er nyttig informasjon som forteller hva som funker og hva som ikke funker – hva man kanskje bør forandre på til neste gang. I tillegg er det nyttig i salgsarbeidet å ta ut lister på mottakere som klikker på ulike tilbud og kontakte disse. Listene vaskes automatisk ved at de «bouncede» adressene fjernes – sammen med de mottakerne som klikker på avmeldingsknappen selvfølgelig.

E-post er bra til merkevarebygging

Med HTML maler får man merkevarebygget seg gjennom å laste opp bilder og logo. Et lurt tips er å lage en mal som er i samme stil som hjemmesiden for å få gjenkjennelseseffekt og en rød tråd i kommunikasjonen. De som melder seg på nyhetsbrevet har «brand awareness» og vil gi merkevaren dokumentert verdi.

Med e-post kan du gi personlig og målrettet budskap

Eksempler på hvordan du kan bruke e-post og nyhetsbrevBygg lister riktig og send nyhetsbrev til personer du har en relasjon til, så har du en fantastisk mulighet til å personifisere e-posten og sende relevant innhold. Segmenter lister basert på interesser og tidligere kjøpshistorikk og send ut liknende tilbud neste gang. Amazon.com er fantastisk gode på dette.